Sammendrag – Naboorganisering for bedre skogforvaltning
Vi har i denne rapporten sett på skogeiernes og andre aktører i næringen sine oppfatninger av forpliktende, eiendomsovergripende samarbeid om gjennomføring av skogbrukstiltak. Formelle skranker i lovverk og forvaltningspraksis for avtaleinngåelse og selskapsdannelse er kartlagt. Premisset er at eiendomsstrukturen er begrensende for økt aktivitet og optimal ressursutnyttelse, og påfører kostnader i verdikjeden.
Som andre har erfart virker skogeierne generelt lite villige til å inngå formelle, langsiktig forpliktende avtaler som omfatter mer enn strengt nødvendig, f.eks. skogsveisamarbeid. Skogeierne synes å være mer positivt innstilt på å legge bedre til rette for omsetning av skogeiendom.
Skogeierne antas å være tilbakeholdne med å legge skogeiendommen sin inn i et eiendomsselskap. Vi finner ikke den helt store forskjellen mellom selskapsformenes egnethet – aksjeselskap, samvirkeforetak, ansvarlig selskap. I forhold til konsesjon for selskap eller avtalemessig forvaltningssamarbeid ut over ti år, synes myndighetenes praksis mer enn regelverk å være en formell hindring.
Den mest realistiske ordningen på kort sikt synes å være samarbeidsløsninger som er basert på funksjonen “pådriver” og der inntekter og kostnader blir ført mot den enkelte eiendom. Lokalkjennskap og kompetanse er viktige forutsetninger for å oppnå tillit.
Hvorvidt eksternfinansiering av pådriver-funksjoner er samfunnsøkonomisk lønnsomt, bør bli gjenstand for vurdering. Prosjektet har tro på at næringen bygger opp om tømmeromsetningsleddet, som i dag kan tilby skogforvaltertjenester «gratis». Det bør vurderes om man skal skape en ordning som muliggjør skogfondsfinansiering av samarbeidstiltak.
Et konkret tiltak er å bruke hogstmaskinens tømmermåling som grunnlag for fordeling av inntekter ved samdrifter. Det kan løse noe av dagens velteplassproblematikk som følge av mange tømmersortiment og skogeiere.
SØKER
NORSKOG
ÅR
2015
BEVILGET BELØP
Kr 350 000,-