Skogplanlegging på eiendomsnivå ved bruk av drone

Sammenligningen av manuell og sjekk ved bruk av drone er her gjort veldig enkel. Likevel ser det ut til at det ligger besparelse i tid ved bruk av drone. Besparelsen kunne vært betydelig større gitt tilpassing av regelverket til bruk av drone over skog.

Utstyret som er benyttet er under stadig utvikling og droner i kombinasjon med apper gjør arbeidet stadig mer automatisert. Den største skranken for å ta dette utstyret i bruk ligger i regelverket for ubemannede fartøy gitt fra Luftfartstilsynet. I hovedsak går det et skille mellom hobbybruk og nyttebruk. I praksis vil dette si at det er ok å fly droner som lek, men så fort man har nytte av dette ut over over glede og rekreasjon, så kreves det en operasjonsmanual for virksomheten. Dersom dette håndheves vil terskelen for bruk av droner på det nivået som er beskrevet i denne rapporten, være for høy for de fleste. Selv med en slik godkjenning er det kun tillatt å fly innenfor synsrekkevidde. Dette medfører at teknologien ikke kan benyttes til sitt fulle potensiale og dermed ikke medføre store besparinger i form av tidsbruk.

Teknologien har blitt enklere, men innsteget kan virke skremmende for en skogeier med liten erfaring med eksempelvis kart på datamaskin og bruk av apper på mobil. Min vurdering er at det enda er litt tidlig å forvente at «alle» skal kunne benytte seg av dette redskapet, men at det absolutt er mulig for de som er interessert. Spesielt større skogeiere, gjerne med en bestyrer, vil ha nytte av droner.

Det ønskelige hadde vært en lett men robust drone med fastmontert kamera som var koplet til en app på pad/mobil der skogplanen lå som bakgrunnskart. Den måtte få plass i en sekk, tåle litt nedbør og være enkel å bytte batteri på. Appen synkroniserte bildene opp mot skogplanen og gjorde klar til oversending av bilder til en database som tok seg av tolkningen automatisk. Et slikt system finnes i dag for E-bee og andre i USA, men dette bør det være mulig å fremdrive nå fremover også i Norge.