2020

Tynning i skogbruket er omdiskutert. Det er mange meninger og hensyn å ta, før en beslutning kan fattes. Flere prosjekt har tidligere vurdert skogskader etter tynning og økonomien. Skogkurs, i samarbeid med entreprenører, har i dette prosjektet laget en tynningsnorm og vurdert og tilpasset til norske forhold, et dataprogram som gir hogstmaskinfører en kontinuerlig oppdatering på tynningsstyrken. Et slikt verktøy, mener prosjektet, kan bidra til at entreprenørene lettere ansetter lærlinger til tynningslag.

Norges Skogeierforbund og NORSKOG tok i sammen med trenæringen et bransjeinitiativ for å øke allmenhetens bevissthet om forvaltning av skog og bruk av tre som en del av løsningen på klimautfordringen. Målet er å spre kunnskap og bedre næringens omdømme. Plattformen www.tenktre.no er hovedsatsingen i å kommunisere budskapet ut, og utstrakt bruk av sosiale media, arrangement og historiefortellinger om tradisjonelt og innovativt bruk av tre, tenker en vil ha effekt. Den brede forankringen er en viktig grunn til at Skogbrukets verdiskapingsfond støtter dette informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Næringen ønsker å nå ut til folk flest med sitt budskap, i et medielandskap der flere aktører og interesser kjemper om plass til å fortelle sine historier.

Spesielt den tunge fysiske belastningen på skogsarbeiderne ved taubanedrift, har bidratt til at hjulgående maskiner har tatt over noe av hogsten i det bratte terrenget. Dette prosjektet initiert og gjennomført av Rørvik Taubanedrift AS har prøvd ut en type fibertau for erstatning for ståltau, for å bedre både produktivitet og ergonomi ved driftssystemet. Utfordringen er den lavere slitestyrken sammenlignet med tyngre ståltau.
Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer støtte til tiltak som bidrar til bedre HMS i det operative skogbruket. Prosjektet har vist at fibertau har en plass i dette driftssystemet, men at det kreves mer utvikling og testing. Forsøkene er banebrytende og forsker Halvor Torgersen og entreprenør Vidar Rørvik vil formidle funn i fagtidsskrift både i Norge og internasjonalt.

Prosjektet DRONE-REG har studert nye anvendelser for generering og behandling av data for beslutningsstøtte i skogbruket basert på data fra droner. Med utgangspunkt i dronebilder fant prosjektet at en kan estimere sentrale tilstandsvariabler i ungskog med vesentlig bedre presisjon enn ved bruk av data fra flybåren laserskanning. Samtidig kan tidsforbruket knyttet til datafangst i ungskogfelt reduseres med opptil 50 prosent sammenlignet med tradisjonelle målinger i felt. Resultatene er svært godt nytt for skogbruket. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom NIBIO, Glommen Mjøsen Skog, Fylkesmannen i Innlandet og skogeier Romedal og Stange allmenning. Skogbrukets verdiskapingsfond støttet prosjektet tilsvarende ca 50 % av kostnadene.

Automatiserte metoder for å analysere og sammenstille skogdata og andre naturressursdata for ulike formål er fortsatt i en tidlig fase, men brer om seg. Årsaken er hovedsakelig kostnadsbesparelse innen datainnhenting og tolkning. Allskog gjennomfører prosjektet BRASKOG, som utvikler og tester automatisert skogbestandkartlegging basert på fjernmålte satellitt- og laserdata. Kjernen i prosjektideen er anvendelse av en gren innen kunstig intelligens, «deep learning» eller «deep convolutional neural networks (CNN). Dette er den mest kraftfulle tilgjengelige metoden for bildetolkning. Prosjektet handler om å få trent en algoritme, tilgjengeliggjøring av «fasit data», selve treningen og en valideringsfase hvor man vurderer resultatet og behov for eventuelt ytterligere trening. Verdiskapingsfondet støtter prosjektet, i sammen med Innovasjon Norge.

Norges Skogeierforbund og NORSKOG, i samarbeid med NIBIO, har utarbeidet en strategi for produksjonsforskning for skogbruket frem mot 2030. Prosjektet har kartlagt behovet for økt fokus på skogproduksjon. Prosjektgruppa har innhentet informasjon om finansieringsbehov, områder aktuelle for forskningsprosjekter og prioritering av disse. Det er pekt på svakheter med dagens finansieringsmodell for den grunnleggende produksjonsforskningen. Kunnskapshull som ble avdekket i prosjekt «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» ble implementert i arbeidet.

Glommen Mjøsen Skog, Allskog og Nortømmer har gjennom et prosjekt støttet av Skogbrukets Verdiskapningsfond etablert en standard infrastruktur for data fra hogstmaskin inn til VirkesHandel. Prosjektet er gjort i samarbeid med Skog-Data og FeltGIS.
Ny infrastruktur muliggjør at styringsdata fra produksjon og framkjøring kommer løpende slik at entreprenør og salgsorganisasjon har styringsdata i den operative logistikken fra skog til industri.