• Skogeiere som planlegger hogst og annen aktivitet selv, og entreprenører som på vegne av skogeiere gjøre det samme, har behov for et funksjonelt og rimelig digitalt planleggingsverktøy, som er koplet til areal, skogressurs- og miljøinformasjon, som han visualiseres i kart. Kravene til dokumentasjon av hensyn og rasjonell drift, ved omsetning av sertifisert tømmer, blir strengere. Dette var bakgrunnen for at Skogbrukets verdiskapingsfond sommeren 2020 bestemte å støtte prosjektet. En har utforsket mulighetene for å ta i bruk åpent tilgjengelig og gratis GIS-programvare. Utvikling av hjelpemidler og metodikk som bidrar til bedre skogbruk, er viktig for Verdiskapingsfondet. Skogkurs i sammen med flere hogstentreprenører som ikke er fast tilknyttet en tømmeromsetter, har deltatt i utviklingen. Hovedkonklusjonen er at etablerings- og vedlikeholdskostnaden ved GIS-systemet høy sammenlignet med nytten. For en entreprenør eller skogeier å ta bruk løsningen, kreves digital kompetanse over gjennomsnittet.
  • SØKER
    Halo SB AS
    RAPPORT
    Les full rapport
    Periodene med høy varme og lite nedbør vil komme hyppigere og vare lengre i tiden som kommer. Det øker risikoen for skogbranner med alvorlig utfall - for skogbruket og andre næringer, men også for liv og helse generelt. Det var bakgrunnen for at Skogbrukets verdiskapingsfond bevilget støtte til selskapet Halo SB as, som i samarbeid med Fritzøe Skoger i Vestfold og Telemark har utviklet brannvernutstyr for forebygging og bekjempelse av branner i vanskelig tilgjengelig terreng. Klimaendringene merkes i fylket og den store skogeiendommen har en del av skogen stående vanskelig tilgjengelig. Teknologiutviklingen kan bidra til tryggere arbeidsforhold for slukkemannskapene, og sikre verdier for skogeier og samfunnet. Innovasjon Norge støtter også opp om utviklingen.
  • Automatiserte metoder for å analysere og sammenstille skog- og andre naturressursdata for ulike formål har eksistert noen år. Det som driver utviklingen er potensiale for å spare kostnader innen datainnhenting og tolkning. Allskog SA har gjennomført fase 2 av prosjektet BRASKOG, som utvikler og tester automatisert skogbestandkartlegging basert på fjernmålte satellitt- og laserdata. En anvender kunstig intelligens, «deep learning» for bildetolkning. Prosjektet handler om å få trent algoritmer, tilgjengeliggjøring av «fasit data», selve treningen og validering. Fase 2 har vist at det fortsatt er et stykke igjen til kommersialisering av teknologien. Verdiskapingsfondet støtter prosjektet, det samme gjør Innovasjon Norge. Styret i fondet er opptatt av at teknologiutviklingen gjøres kjent for andre aktører bransjen.
  • Skogsveier er helt sentralt for å utnytte skogen som råstoff inn i det grønne skiftet. Skogeier står ofte overfor valget mellom å investere i ny vei eller kjøre skogsvirket ut i terrenget med lassbærer. Kompetanseheving i primærskogbruket er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder, og i dette prosjektet har Skogkurs, i sammen med Norges Skogeierforbund og skogeierandelslaget AT-skog, laget en omfattende digital veileder om veiøkonomi. Veilederen, med kalkulatorverktøy mm. linket opp, egner seg på nettbrett for digital lesning, og er derfor grei å bruk ute i felt. Den leder skogeier et langt stykke i retning av å kunne beslutte om videre veiplanlegging, men gir ikke nok til å lande en beslutning om bygging.
  • Markberedning er et godt dokumentert tiltak for å bedre foryngelsen etter hogst. Riktig utført markberedning sikrer overlevelse og bedrer tilveksten. Derfor støttet Verdiskapingfondet arbeidet med å oppdatere kunnskapen på området. Kompetanseheving i primærskogbruket er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. I dette prosjektet har Skogkurs, i sammen med representanter fra skogeierandelslag, skogsentreprenørene og offentlig skogforvaltning, laget en digital veiler og snekret er RECO-kurs (Rational Economic Cost Optimization) rettet mot entreprenører og skogsmaskinførere. Men som prosjektleder påpeker er det underveis satt skarpere søkelys på hvordan markberedning påvirker karbonbalansen i skogsjorda.
  • Rekruttering til skogbruket og skogutdanningen er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Fondet har her gitt bidrag til Velg Skog, som igjen hjelper Skogkurs finansielt med gjennomføringen av RECO-kurs (Rational Economic Cost Optimization) for lærlinger. Kursene har vært gratis for disse. RECO er rettet mot entreprenører og skogsmaskinførere, og fokuserer på effektiv og økonomisk kjøring og opparbeiding med minst mulig drivstofforbruk. Velg Skog jobber med rekruttering, kompetanse og omdømmebygging for næringen, og finansieres av næringen selv og LMD.
  • Det er negative konsekvenser ved gummigranulatet i kunstgressbaner. Gummien kommer på avveie i naturen, har lang nedbrytningstid og blir tatt opp i næringskjedene. Det er bakgrunnen for at Rogalandsbaserte Goe Produktions AS ønsker å utvikle granulat basert på skogsråstoff. Dette pilotprosjektet har produsert og testet biogranulat produsert av norsk bjørk på en kunstgressbane i Kristiansand. Foreløpige banetester gjennomført av FIFA Sportslab virker lovende. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter prosjektet, fordi det kan føre til verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på foredling av norsk tømmer.
  • Skoghåndboka har vært en institusjon i skogbruket i mange år, med sitt feltformat og innhold som favner det meste av informasjon som skogbrukere i privat og offentlig tjeneste for næringen har bruk for. I 2015 ble boka oppdatert og utgitt på nytt, etter en lengre hvile. Med bakgrunn i etterspørsel fra brukerne, har NORSKOG, i samarbeid med Det norske Skogselskap og Skogkurs, utredet hvordan håndboka kan revideres innholdsmessig og leveres på en moderne digital plattform.
  • SØKER
    En To Tre Teknikk as
    RAPPORT
    Les full rapport
    Det er marginal økonomisk lønnsomhet for skogeier og entreprenører å drive taubaneskogbruket. Bratt og vanskelig terreng gjør at offentlige tilskudd må til for å stimulere til hogst. Kostnadsnivået fører imidlertid til innovasjon i bransjen, for å møte effektiviseringsbehovet. Dette prosjektet har sett på muligheten for en helt ny 3-punkts taubane, eller vinsj system, som en har kalt SatElite Skyline. En slik utvikling krever høyteknologisk kompetanse innen elektrifisering av maskiner, automatisering og programmering av styring, i tillegg å kunne fysikkens lover gjennom kyndig testing og måling av krefter som er annerledes enn konvensjonell taubane. Prosjektet ble initiert av selskapet En To Tre Teknikk as og gjennomført i nært samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter tiltaket, som belyser potensialet for økt effektivisering og derved bedre lønnsomhet og sikring av arbeidsplasser. Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer støtte til tiltak som bidrar til bedre miljø og sikkerhet i det operative skogbruket. Prosjektet har vist at automatisering kan ha en plass i dette driftssystemet, men at det kreves mer utvikling og testing.
  • I gamle Troms fylke er skogen overveiende bjørkeskog. Over 80 % er hogstmoden, og det er en oppfatning at store deler råtner pga. angrep av lauvmakk. Dette, kombinert med den økende interessen for skogsflis og biokull som energikilde, var noe av bakgrunnen for at Landbruk Nord i 2019 ønsket å kartlegge muligheten for økt hogst og avsetning på bjørkevirke.
  • Tilstanden for skogsbilveiene i deler av landet er varierende. En klassifisering i gamle Hedmark 2016 fant at snaut 20 % av veinettet må bygges om, og at dårlig bæreevne var årsaken i svært mange av tilfellene. Tradisjonell forsterkning, med påføring av mer masser fra toppen, fører til at kjørebanen blir smalere. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har i samarbeid med Løiten Almenning og produkteier Groundeco Norge testet og evaluert en forenklet metode for påsprøyting på skogsvei av en kjemikalieblanding tynnet ut i vann, for å øke bæreevnen i eksisterende masser. Prosjektpartnerne har her gått vitenskapelig til verks for å dokumentere effekten av merkevaren EcoX, som produktet vil bli markedsført som. Resultatene virker lovende.
  • HMS-tiltak i skogbruket er blant Verdiskapingsfondets satsingsområder. Skogbruket skal være en sikker arbeidsplass, og god opplæring er en del av dette. Fondet har her, i samarbeid med skognæringa, støttet Skogbrukets HMS-utvalg i en kartlegging av opplæringen i bruk av motorsag og ryddesag. Dokumentert opplæring i bruk av maskiner og redskap er et lovkrav, og skogbrukets sertifiseringsordning krever også at kompetansen er dekkende og på plass.
  • Rekruttering til skogbruket og skogutdanningen er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Skogbruket trenger dyktige fagfolk, i alle ledd. Fondet har her, i samarbeid med offentlige aktører, støttet Velg Skog Øst og Skogselskapet Hedmark i å utvikle et systematisk tilbud om jobbtrening for ungdom i skogbruk. Nesten 100 jenter og gutter har hatt praksis i ungskogpleie, og mange flere har fått erfaring med å søke jobb. Kursopplegg, instruktører og arbeidsledere er på plass. Fondet støtter en tidlig utviklingsdel. For at ikke videreføring skal være for avhengig av "pådrivere" som holder i trådene, bør en mer langsiktig finansiering på plass, og tilbudet integreres i formelle rekrutterings- sysselsettingsprogram.
  • Hogstsentreprenører opplever et kostnadspress, og oppdager at flere element bestemmer produktiviteten. Skogkurs og partnere har i dette prosjektet forsøkt å analysere hvordan håndtering av kort-tømmer og diameterspredning i bestand virker inn på maskinførernes tidsbruk. Korte stokklengder er oftere å se i kjøpers bestilling, enkelte drifter påstås å ha opptil 50 % av framkjørt volum i kort sortiment. En kan laste doble lengder, men dette medfører mer krankjøring. Entreprenører hos MEF Skog ønsket seg forskningsbasert viten om faktorenes påvirkning. Skogeierrepresentanter fra NORSKOG og NSF deltok i prosjektgruppa, og forskningen tok NIBIO seg av.