2021

I dette prosjektet har fagfolk hos Skogkurs bygget et nytt og utvidet kurs for utdanning av skogsveiplanleggere. Parallelt har åtte kursdeltakere seg dokumentert planleggerkompetanse. Skogbruksmyndigheten kan stille krav om formell kompetanse i planlegging og prosjektering av veianlegg det ytes statstilskudd til. Kravene til en veiplanlegger øker, bl.a. øker risikoen for skade som følge av klimaendring; flom og ras kan føre til alvorlige konsekvenser for folk, boligområder, viktig infrastruktur og miljø. Skognæringen ser at det er viktig å holde seg med et kompetansemiljø på opplæring i vei-fag, spesielt da den formelle utdanningen ved høyskole og universitet blir nedprioritert. Det er dokumentert et behov for et tjuetalls flere profesjonelle veiplanleggere, for å ta unna det som ventes komme av nybygging og ikke mist ombygging/oppgradering.

Skogeiere som planlegger hogst og annen aktivitet selv, og entreprenører som på vegne av skogeiere gjøre det samme, har behov for et funksjonelt og rimelig digitalt planleggingsverktøy, som er koplet til areal, skogressurs- og miljøinformasjon, som han visualiseres i kart. Kravene til dokumentasjon av hensyn og rasjonell drift, ved omsetning av sertifisert tømmer, blir strengere. Dette var bakgrunnen for at Skogbrukets verdiskapingsfond sommeren 2020 bestemte å støtte prosjektet. En har utforsket mulighetene for å ta i bruk åpent tilgjengelig og gratis GIS-programvare. Utvikling av hjelpemidler og metodikk som bidrar til bedre skogbruk, er viktig for Verdiskapingsfondet. Skogkurs i sammen med flere hogstentreprenører som ikke er fast tilknyttet en tømmeromsetter, har deltatt i utviklingen. Hovedkonklusjonen er at etablerings- og vedlikeholdskostnaden ved GIS-systemet høy sammenlignet med nytten. For en entreprenør eller skogeier å ta bruk løsningen, kreves digital kompetanse over gjennomsnittet.

Periodene med høy varme og lite nedbør vil komme hyppigere og vare lengre i tiden som kommer. Det øker risikoen for skogbranner med alvorlig utfall – for skogbruket og andre næringer, men også for liv og helse generelt. Det var bakgrunnen for at Skogbrukets verdiskapingsfond bevilget støtte til selskapet Halo SB as, som i samarbeid med Fritzøe Skoger i Vestfold og Telemark har utviklet brannvernutstyr for forebygging og bekjempelse av branner i vanskelig tilgjengelig terreng. Klimaendringene merkes i fylket og den store skogeiendommen har en del av skogen stående vanskelig tilgjengelig. Teknologiutviklingen kan bidra til tryggere arbeidsforhold for slukkemannskapene, og sikre verdier for skogeier og samfunnet. Innovasjon Norge støtter også opp om utviklingen.

Automatiserte metoder for å analysere og sammenstille skog- og andre naturressursdata for ulike formål har eksistert noen år. Det som driver utviklingen er potensiale for å spare kostnader innen datainnhenting og tolkning. Allskog SA har gjennomført fase 2 av prosjektet BRASKOG, som utvikler og tester automatisert skogbestandkartlegging basert på fjernmålte satellitt- og laserdata. En anvender kunstig intelligens, «deep learning» for bildetolkning. Prosjektet handler om å få trent algoritmer, tilgjengeliggjøring av «fasit data», selve treningen og validering. Fase 2 har vist at det fortsatt er et stykke igjen til kommersialisering av teknologien. Verdiskapingsfondet støtter prosjektet, det samme gjør Innovasjon Norge. Styret i fondet er opptatt av at teknologiutviklingen gjøres kjent for andre aktører bransjen.

Skogsveier er helt sentralt for å utnytte skogen som råstoff inn i det grønne skiftet. Skogeier står ofte overfor valget mellom å investere i ny vei eller kjøre skogsvirket ut i terrenget med lassbærer. Kompetanseheving i primærskogbruket er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder, og i dette prosjektet har Skogkurs, i sammen med Norges Skogeierforbund og skogeierandelslaget AT-skog, laget en omfattende digital veileder om veiøkonomi. Veilederen, med kalkulatorverktøy mm. linket opp, egner seg på nettbrett for digital lesning, og er derfor grei å bruk ute i felt. Den leder skogeier et langt stykke i retning av å kunne beslutte om videre veiplanlegging, men gir ikke nok til å lande en beslutning om bygging.

Rekruttering til skogbruket og skogutdanningen er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Fondet har her gitt bidrag til Velg Skog, som igjen hjelper Skogkurs finansielt med gjennomføringen av RECO-kurs (Rational Economic Cost Optimization) for lærlinger. Kursene har vært gratis for disse. RECO er rettet mot entreprenører og skogsmaskinførere, og fokuserer på effektiv og økonomisk kjøring og opparbeiding med minst mulig drivstofforbruk. Velg Skog jobber med rekruttering, kompetanse og omdømmebygging for næringen, og finansieres av næringen selv og LMD.

Det er negative konsekvenser ved gummigranulatet i kunstgressbaner. Gummien kommer på avveie i naturen, har lang nedbrytningstid og blir tatt opp i næringskjedene. Det er bakgrunnen for at Rogalandsbaserte Goe Produktions AS ønsker å utvikle granulat basert på skogsråstoff. Dette pilotprosjektet har produsert og testet biogranulat produsert av norsk bjørk på en kunstgressbane i Kristiansand. Foreløpige banetester gjennomført av FIFA Sportslab virker lovende. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter prosjektet, fordi det kan føre til verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på foredling av norsk tømmer.

Skoghåndboka har vært en institusjon i skogbruket i mange år, med sitt feltformat og innhold som favner det meste av informasjon som skogbrukere i privat og offentlig tjeneste for næringen har bruk for. I 2015 ble boka oppdatert og utgitt på nytt, etter en lengre hvile. Med bakgrunn i etterspørsel fra brukerne, har NORSKOG, i samarbeid med Det norske Skogselskap og Skogkurs, utredet hvordan håndboka kan revideres innholdsmessig og leveres på en moderne digital plattform.

Det er marginal økonomisk lønnsomhet for skogeier og entreprenører å drive taubaneskogbruket. Bratt og vanskelig terreng gjør at offentlige tilskudd må til for å stimulere til hogst. Kostnadsnivået fører imidlertid til innovasjon i bransjen, for å møte effektiviseringsbehovet. Dette prosjektet har sett på muligheten for en helt ny 3-punkts taubane, eller vinsj system, som en har kalt SatElite Skyline. En slik utvikling krever høyteknologisk kompetanse innen elektrifisering av maskiner, automatisering og programmering av styring, i tillegg å kunne fysikkens lover gjennom kyndig testing og måling av krefter som er annerledes enn konvensjonell taubane.
Prosjektet ble initiert av selskapet En To Tre Teknikk as og gjennomført i nært samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter tiltaket, som belyser potensialet for økt effektivisering og derved bedre lønnsomhet og sikring av arbeidsplasser.
Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer støtte til tiltak som bidrar til bedre miljø og sikkerhet i det operative skogbruket. Prosjektet har vist at automatisering kan ha en plass i dette driftssystemet, men at det kreves mer utvikling og testing.