Prosjektet DRONE-REG har studert nye anvendelser for generering og behandling av data for beslutningsstøtte i skogbruket basert på data fra droner. Med utgangspunkt i dronebilder fant prosjektet at en kan estimere sentrale tilstandsvariabler i ungskog med vesentlig bedre presisjon enn ved bruk av data fra flybåren laserskanning. Samtidig kan tidsforbruket knyttet til datafangst i ungskogfelt reduseres med opptil 50 prosent sammenlignet med tradisjonelle målinger i felt. Resultatene er svært godt nytt for skogbruket. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom NIBIO, Glommen Mjøsen Skog, Fylkesmannen i Innlandet og skogeier Romedal og Stange allmenning. Skogbrukets verdiskapingsfond støttet prosjektet tilsvarende ca 50 % av kostnadene.

Automatiserte metoder for å analysere og sammenstille skogdata og andre naturressursdata for ulike formål er fortsatt i en tidlig fase, men brer om seg. Årsaken er hovedsakelig kostnadsbesparelse innen datainnhenting og tolkning. Allskog gjennomfører prosjektet BRASKOG, som utvikler og tester automatisert skogbestandkartlegging basert på fjernmålte satellitt- og laserdata. Kjernen i prosjektideen er anvendelse av en gren innen kunstig intelligens, «deep learning» eller «deep convolutional neural networks (CNN). Dette er den mest kraftfulle tilgjengelige metoden for bildetolkning. Prosjektet handler om å få trent en algoritme, tilgjengeliggjøring av «fasit data», selve treningen og en valideringsfase hvor man vurderer resultatet og behov for eventuelt ytterligere trening. Verdiskapingsfondet støtter prosjektet, i sammen med Innovasjon Norge.

Norges Skogeierforbund og NORSKOG, i samarbeid med NIBIO, har utarbeidet en strategi for produksjonsforskning for skogbruket frem mot 2030. Prosjektet har kartlagt behovet for økt fokus på skogproduksjon. Prosjektgruppa har innhentet informasjon om finansieringsbehov, områder aktuelle for forskningsprosjekter og prioritering av disse. Det er pekt på svakheter med dagens finansieringsmodell for den grunnleggende produksjonsforskningen. Kunnskapshull som ble avdekket i prosjekt «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» ble implementert i arbeidet.

Glommen Mjøsen Skog, Allskog og Nortømmer har gjennom et prosjekt støttet av Skogbrukets Verdiskapningsfond etablert en standard infrastruktur for data fra hogstmaskin inn til VirkesHandel. Prosjektet er gjort i samarbeid med Skog-Data og FeltGIS. Ny infrastruktur muliggjør at styringsdata fra produksjon og framkjøring kommer løpende slik at entreprenør og salgsorganisasjon har styringsdata i den operative logistikken fra skog til industri.

Tilgjengelig hogstmoden skog i bratt terreng er økende, og det er derfor et behov for å bringe kunnskap om helhetlig planlegging av infrastruktur og driftsformer tilbake på dagsordenen. I prosjektet «Veiplanlegging i bratt terreng med fokus på tilpasning til egnet driftsteknikk», har Skogkurs i samarbeid med flere aktører samlet digitale verktøy, litteratur om tømmerdrift i bratt terreng, veibygging og naturfare med mål om å bygge et kurs for veiplanlegging i bratt terreng. Kurset påpeker viktigheten av å tenke helhetlig med hensyn på driftsformer og infrastruktur.

Rekruttering til skogbruksutdanning er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Skogbruket trenger dyktige fagfolk, både i den operasjonelle drift, og innen forvaltning og utvikling. En har i dette prosjektet støttet Velg Skog sin sterke markedsføring av skogbruksskolene, høgskolen i Innlandet avdeling Evenstad og NMBU på Ås, gjennom innkjøp av artikler som profilerer utdanningsmulighetene. Elever, studenter, lærer, instruktører og skogselskapene, og mange andre, har tatt i bruk plagg og annet utstyr. Produktene kan kjøpes på i Velg Skog sin nettbutikk.

Norsk Biokull AS, eiet av Berit Øyen og Nils Rustad, i likhet med flere andre aktører, utvikler biokull av bjørk gjennom pyrolyseteknologi. Høyverdig pyrolyse kan danne kjemikalier til bruk i legemidler, i tillegg til kull for tilsetning i forproduksjon og jordforbedringsmiddel. De Elverum-baserte eierne sitt mål på litt sikt er å etablere en klynge med råvareleverandører, produsenter og kunder i regionen. I prosjektet har en utviklet to pyrolysekjeler, prototype for testing og modifisering. Selskapet har kontakt med markedet, og det foreligger planer for oppskalering. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond. Innovasjon Norge har bidratt med støtte, i tillegg til et regionalt fond.

Fordi avvirkingskostnaden utgjør en stor andel av de totale kostnadene i verdikjeden, er det svært viktig at aktørene på alle nivå kjenner kostnadsdrivere. Denne kunnskapen er grunnleggende i jakten på å spare kostnader og øke verdiskapingen. Dette er bakgrunnen for prosjektet Opplæringspakke i kostnadskalkulasjon av skogsdrifter. Eier av prosjektet har vært Skogkurs (Skogbrukets Kursinstitutt) i nært samarbeid med MEF avdeling Skog, Viken Skog, Allskog (første del av prosjektet) Nortømmer (siste del av prosjektet) og NIBIO. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond på kr 300.000. I tillegg har næringen og NIBIO gått inn med betydelig egeninnsats.

Ideen bak prosjektet var om mulig å integrere et utdanningsløp på bachelor-nivå som gir veiplanleggerkompetanse, og etablere tilbud om kompetansepåbygging og etter- og videreutdanning for planleggere. NMBU og INN-campus Evenstad er med utgangspunkt i eksisterende studieplaner og fasiliteter, de mest aktuelle studiestedene. Prosjektet lyktes i å sette sammen et studieløp på bachelornivå. Det ble også skissert et etterutdanningsløp. Men, da Høgskolen Innlandet (INN) har redusert fokuset på veifagene, har Skogkurs, parallelt med prosjektet, rigget et utdanningsløp for nye veiplanleggere. Etterutdanningsløpet er kursbasert og består av samlinger og egenstudie, samt en stor hjemmeoppgave.

Energigården har sammen med nærings- og forskningsinstitusjoner laget en oversikt over klimatiltak i skogbruket vurdert opp om tiltakets lønnsomhet. En beskrivelse av hvordan tiltakene bør gjennomføres for høyest mulig klimanytte er utarbeidet. Med utgangspunkt i data fra en skogbruksplan er det presentert en beregning over opptak og lagring av karbondioksid i biomassen, og substitusjonseffekter av trelast og bioenergi.

Prosjektet har vist at skogbruket kan bli en tilnærmet fossilfri næring ved å ta i bruk avansert biodrivstoff innenfor standarden EN 15940. Teknisk sett har biodrivstoffet fungert identisk med fossilt drivstoff. Biodrivstoffet er dyrere enn fossildiesel, en merkostnad på 2-5 kr/l.

Markfuktighetskart viser hvor det er fare for sporskader og er et effektivt hjelpemiddel for å hindre sporskader, samt påfølgende erosjon og forringing av vannkvalitet.

Skogkurs fikk i 2016 et tilskudd på kr 100.000 fra Skogbrukets Verdiskapingsfond til prosjektet «Kundetilfredshetsundersøkelse (KTI) for entreprenører».

Denne rapporten er sluttrapportering av prosjektet Skogkulturøkonomi. Prosjektet er gjennomført av NORSKOG og Skogkurs i samarbeid. NORSKOG har hatt ansvar for problemdefinisjon, økonomiske modeller og utprøving. Skogkurs har hatt ansvar for programmering og utvikling av kalkulatorene. Som følge av at vi i løpet av prosjektperioden fikk en endring i skattereglene for mindre skogeiere, fikk vi aksept for å utvide prosjektperioden for å kunne lage en kalkulator tilpasset disse skogeieres situasjon.

SR16 er et skogressurskart utviklet og publisert av NIBIO. Det er tenkt som et supplement til alleredeeksisterende ressurskart i skogbruket med kvalitet og romlig oppløsning mellom tradisjonelle takster og regionale oversikter fra Landskogtakseringen.

Bakgrunnen for reisen var et ønske fra HMS- utvalget å få kunnskap om hvordan opplæringen i bruk av motorsag blir gjennomført og praktisert i Sverige. Målet med studieturen var å få kunnskap om erfaringene fra Sverige og innholdet av sikkerhetsopplæringen. Og eventuelt om dette kan overføres til norske forhold.

Prosjektet VSYS Virkeshandel skal sørge for at verdikjeden fra skogen har et moderne og kostnadseffektivt system for kjøp og salg av skogsvirke – fra stubbe til industri. I prosjektet ble «den elektroniske motorveien» skapt og selve virkeshandelen ble modulisert.

Prosjektet er viktig fordi kvaliteten på målepunktet må forbedres gjennom mer tidsriktig og brukervennlig datafangst. Samtidig kan administrativt etterarbeid da reduseres. Får man til det vil dette understøtte virksomhetens lønnsomhet og arbeidsmiljø fordi arbeidsdagen for den enkelte operatør forenkles og meldingsflyten standardiseres.

Mjøsen Skog har i perioden høsten 2017 til desember 2018 gjennomført dette prosjektet i samarbeid med stiftelsen Lillehammer Museum. Prosjektideen ble til etter samtaler med ansatte og ledelse på Maihaugen, som er distriktets største museum, og en av Norges mest besøkte turistattraksjoner.

Denne rapporten avslutter prosjektet «Skånsomme lassbærere for bæresvak mark». Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NORSKOG og NIBIO, der NORSKOG har hatt prosjektlederansvaret. Arbeidet er finansiert av Stiftelsen Skogbrukets verdiskapingsfond, i tillegg til egenandel fra NIBIO og NORSKOG

Nordmenn er jevnt over positive til norsk skogbruk. Det viser en undersøkelse av folks holdninger til næringen.

Prosjektet hadde mål om å utvikle en felles kommunikasjonsplattform for skogbruket gjennom informasjonsmateriell rundt skog og klima. På bakgrunn av dette har det blitt produsert et hefte og en serie faktaark som sammenstiller eksisterende kunnskap om skogens rolle i klimasammenheng.

Målet med prosjeket har vært å utvikle skogeierrettede tiltak og kommunikasjonmodeller/verktøy for å øke skogaktiviteten, verdiskapingen og sysselsettingen i kystskogbruket.

Bakgrunn for prosjektene var at søkningen til skogfagene til var kritisk lav på NMBU og de regionale høyskolene. Skognæringen og forvaltningen var redd for at dette kunne resultere i mangel på kompetent arbeidskraft i skogbruket i nær fremtid. Næringen ønsket med dette å å samordne et aktiv og målrettet rekrutteringsarbeid.

Dette prosjektet er gjennomført av Foran Norge i samarbeid med Tretorget. Prosjektet har utgangspunkt i utfordringer som er i marked og produksjon av skogbruksplaner i Norge, og ser på mulighetene for å bruk Lean-verktøy for å styrke produktivitet og lønnsomhet i denne virksomheten. Det er virksomheten til Foran Norge som aktør i dette markedet som er analysert.

Stipendordningen Velg Skog ble opprettet som ett av flere tiltak for å øke rekrutteringen til skogfagstudiene. Det har blitt delt ut stipender til førsteårsstudenter og til de beste mastergradsstudentene. Søkertallene til skogfaglig utdanning er økende.

Denne rapporten er en del av en forstudie som har som målsetting å beskrive innhold og legge til rette for produksjon av en dokumentar som beskriver skogens rolle i bio-økonomien og samtidig berøre skogbrukets bærekraftige forvaltning av sine ressurser. Forstudien er ledet av NORSKOG, som også står bak rapporten

Prosjektet «Utvikling av en markedsplattform for PEFC Norge» er gjennomført i regi av PEFC Norge i perioden januar - november 2017. Prosjektgruppa har bestått av Tone Haugen-Flermoe, Trefokus, Ole Bakke, Allskog, Thomas Husum, PEFC Norge og ekstern konsulent Ola Ronæss, OR Consulting. I tillegg har næringen og representanter fra verdikjeden og sluttbrukermarkedet bidratt i prosjektet gjennom workshop’s og en-til-en samtaler.

Vi har i denne rapporten sett på skogeiernes og andre aktører i næringen sine oppfatninger av forpliktende, eiendomsovergripende samarbeid om gjennomføring av skogbrukstiltak. Formelle skranker i lovverk og forvaltningspraksis for avtaleinngåelse og selskapsdannelse er kartlagt. Premisset er at eiendomsstrukturen er begrensende for økt aktivitet og optimal ressursutnyttelse, og påfører kostnader i verdikjeden.

Det nasjonale prosjektet Velg Skog, som ble etablert i 2011, ble i 2014 vedtatt videreført for tre nye år for perioden 2014-2017. Bakgrunnen for å videreføre det nasjonale prosjektet var at det fortsatt var et stort behov for å jobbe med rekruttering, omdømmebygging og kompetanse i skogbruket i Norge. Ett av suksesskriteriene for at Velg Skog har lykkes så langt er at det i tillegg til et nasjonalt prosjekt, er etablert regionale prosjekter

Nettkurset er laget ved Skogkurs på den digitale læringsplattformen Moodle. Det er lagt vekt på å gjøre den enkel å gjennomføre rent teknisk og pedagogisk, med stor bildebruk. Kurset er delt inn i tre deler som kursheftet, og deltakeren må gjennomføre del for del med besvarelse på oppgaver før man kan gå til neste del. Dette er gjort for å tvinge elevene gjennom hele stoffet. I tillegg får eleven tilsendt kurshefte og en kursinformasjon pr. post. Kurset avsluttes med en avslutningsoppgave på 6 spørsmål som blir evaluert og godkjent av Skogkurs før kursbevis utstedes

Skogsentreprenørene og deres ansatte er den gruppen aktører i norsk skogbruk som har størst innflytelse på hvordan skogbruket praktiseres og hvordan skogbildet formes. Skognæringen er avhengig av forutsigbarhet for avvirkningskapasitet og leveringsdyktighet, noe som forutsetter at entreprenørbedriftene er velfungerende, stabile, har god kompetanse og ledes på en profesjonell måte.

Den nasjonale tresatsingen har de siste årene fokusen på målgrupper i byggenæringen og aktuelle høyere læresteder tilknyttet denne, samt i prosjekter som Den nye Trealderen rettet mot ungdomstrinnet. I tillegg er det fokusert på skog gjennom Lære med skogen til ulike aldersgrupper .Kunnskapsdepartementet innfører nå valgfag i ungdomstrinnet i grunnskolen, 8-10 trinn. Gjennom det nye opplegget i grunnskolen gis det nå muligheter for å komme i et bedre inngrep med de yngre årsklassene.

Et av hjelpemidlene som nå er på veg inn i skoleverket er iPad. Denne teknologien er i ferd med å ta over for bærbare pc’er i mange sammenhenger. iPad gir helt nye muligheter for presentasjon av fagstoff med skreddersydde læremidler. Ny programvare gjør det mulig å lage pedagogisk gode og fleksible e-bøker. Denne type E-bøker: iBooks – kan distribueres gjennom Apple sitt system, eller via tjenester som Dropbox, Skydrive – noe som gjør oppdatering av innholdet svært enkelt.

Den nye, svenske rekordfurua på 37,8 meter er omgitt av et granbestand der mange trær er over 40 meter høge. Voksestedet i Værmland er kjent for sin gode bonitet, her vokser skogen svært godt. Marken inneholder mineralet hyperitt som gir svært god næring til vekstene. Så spørs det da om noen i Norge kan henvise til furuer som er høgere enn 37,8 meter. Norsk Ved tar gjerne imot tips, og det hadde jo vært hyggelig å slå svenskene!

Etter å ha innledet samarbeid med Høgskolen i Hedmark (HiHm) om et studium om Innovasjon i Offentlig Sektor tok Høgskolestiftelsen for Innovasjon og Entreprenørskap (HIE) i 2014 initiativet til å etablere et høgskolestudium om Grønt Entreprenørskap. HIE er etablert for å øke det formelle kompetansenivået i Aurskog Høland kommune. Aurskog Høland er blant landets store landbrukskommuner, med rik tilgang til naturressurser.

Analyser fra NIBIO viser at bruk av utstyr for variabelt dekktrykk (CTI) for tørn-merbiler kan være en lønnsom investering. Teknologien skal øke tilgjengeligheten til skogsbilveier med redusert bæreevne og bratte motkjøringer, samtidig som vei-vedlikeholdskostnadene reduseres.

Glåmdal Skogservice AS fikk i 2014 bevilget utviklingstilskudd fra Skogbrukets verdiskapningsfond til prosjektet «økonomistyring for skogsentreprenører».

Skogbrukets organisasjoner deltar hvert eneste år (sammen eller hver for seg) på diverse messer, utstillinger og møter hvor man ønsker å spre budskapet om skogen og skogbrukets positive rolle i klimasammenheng. De siste årene har det særlig blitt fokusert på selve karbonkretsløpet og de nye bruksområdene for tre – «alt som kan lages av olje kan lages av tre».

Sammendrag – Utvikling av program for apteringsoppfølging. Dette prosjektet startet opp etter et initiativ fra Skogforsk i Sverige om å videreutvikle og forbedre/modernisere eksisterende dataprogram for apteringsoppfølging. Målet har vært å utvikle et prototypeprogram som skal brukes av bransjen som opplærings-/ oppfølgingsverktøy og/eller for systemutvikling.

Skogbrukets HMS-utvalg fikk i 2015 støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond til en studietur til Vestlandet for å vurdere risiko ved drift i bratt terreng, fortrinnsvis gravedrifter og taubanedrifter. På bakgrunn av studituren er utvalgets HMS-veileder oppdatert med risikovurderinger knyttet til disse driftsmetodene.

Arbeidet med prosjektet «Skogsarbeideren i det digitale nettverket» er fullført. Våren 2016 søkte SB SKOG Verdiskapningsfondet om midler til et utviklingsprosjekt der målet var å etablere digital funksjonalitet for planlegging, gjennomføring og rapportering av skogkulturoppdrag.

Prosjektets mål var å kartlegge, sammenligne og videreutvikle metoder for produksjonsstyring, samt utvikle et kursopplegg for formidling og trening av disse ferdighetene. Prosjektet pågikk i perioden 2015-2016 og ble gjennomført i tre faser: prosesskartlegging, utvikling av et øvingsmiljø for sammenligning av ulike arbeidsmetoder, og utvikling av et kurskonsept for trening av relevante målgrupper.

Vepak AS har utviklet en patentert løsning for effektiv pakking av fyringsved i småsekker. Løsningen er en pakkemaskin som henter ut vedkubber fra et innebygd magasin, og skiller vekk løs bark og flis før kubbene stables i vedsekker.

I våre beregninger, der bare ca. 40 % av veikostnaden tilskrives skogeieren, er det oftest billigere å anlegge vei fremfor å benytte terrenggående taubaner. Det kan dog være mange årsaker til at man enten ikke ønsker eller ikke har anledning til å bygge vei, og her er en terrenggående taubane en glimrende teknisk løsning.

Kjøreskader i forbindelse med skogsdrift kan være vanskelig å unngå i dagens marked med behov for tømmer hele året. Mye kan gjøres i planlegging- og gjennomføringsfasen for å redusere skader, men det er urealistisk å fjerne sporskader totalt i det praktiske skogbruket.

 Utstillingen «Det fantastiske treet» forteller om hvordan treet blir til, og at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Bladene er verdens beste solfangere, og vi forteller hvordan fotosyntesen skjer i bladet. Trærnes magiske evne til å forvandle luft til sukker forklares på en ny og spennende måte. For å vise hvor spektakulær fotosyntesen er har vi lagd en 9 meter lang lysende akrylvegg som viser snittet av et blad. Midt i utstillingen står en 7,5 meter høy treskulptur laget av 10 km aluminiumsrør – selve Det fantastiske treet.

I norsk skogbruk finnes det ca. 250 bedrifter som jobber med maskinell tynning og hogst. Skogsarbeidet er historisk kjent for å være et fysisk krevende yrke. Med økt mekanisering de siste fire tiår, har skogsarbeiderens hverdag blitt drastisk endret. Utviklingen har gått fra en ekstremt fysisk intensiv type arbeid til en sterkt mekanisert og teknologisert type arbeid som krever høyere grad av kognitive prosesser.

Adalia AS har med støtte fra Verdiskapingsfondet produsert ferdig to filmer til Mitt yrke-serien med fokus på kandidater som jobber innen skognæringen. Filmene portretterer skogeier/skogingeniør Jannicke Modell Røkmen og treteknolog Mari Sand Austigard.

En orientering om prosjektet ble tidlig sendt ut til utvalgte aktører i offentlig forvaltning, skogandelslag, skogforvaltere og skogeiere, med ønske om å motta innspill til innhold i boken. Det kom lite tilbake fra denne henvendelsen, og den fungerte best som tidlig markedsføring.