Hvordan gjennomføre FPIC i praksis?

Sammendrag og konklusjon

Arbeid som er gjort i prosjektet:

• Analyse av om Kilden-data er brukbart for FPIC-prosedyrer (data om reinbeitegjerder/anlegg, flytteleder/samling og årsbeitekart).
• Gjennomført en FPIC-prosess som et rollespill med relevante aktører, utfra en tenkt avvirking på en real plass i et reinbeiteområde.

Resultat av prosjektet:

• Data i Kilden om reinbeite er gammel, en del er fortsatt korrekt, men annet er ikke korrekt. Det er behov av å oppdatere Kilden for at den skal kunne fungere i skogbrukets FPIC-arbeid.
• FPIC-prosessen i den norske FSC-standardens, er komplisert å gjennomføre, trengs å fokusere på intensjonene heller enn beskreven prosessflyt.
• Relevant aktører fått mer erfaring/kunnskap om FPIC

Hovedkonklusjon/hovedresultat

Hovedresultatet i prosjektet var at FPIC-retningslinjene i den norske FSC-standarden ble praktisk testet gjennom et rollespill med representanter fra både reindrift og skogbruk. Dette ga konkret erfaring med hvordan FPIC kan gjennomføres i norsk skogbruk. Testen viste særlig at:

• retningslinjene er omfattende og ikke fullt ut tilpasset norsk skogbruksstruktur, med mange små skogeiere og et stort antall aktører

• FPIC-prosessen bør være enkel og tillitsbasert, og håndteres på vegne av skogeierne av de relevante skogeierorganisasjonene fremfor av den enkelte skogeier

• gode og oppdaterte kartdata om reindrift er et viktig grunnlag for å kunne gjennomføre gode FPIC-prosesser

Prosjektet ga dermed et konkret erfaringsgrunnlag for en mer Norge-tilpasset og praktisk gjennomføring av FPIC, og for videre arbeid med bedre deling og oppdatering av reindriftsdata.

FSCs standardgruppe bør evaluere FPIC-prosessen i standarden og evt. korrigere den så den blir mer Norge-tilpasset.

Det operative bør skogbruket utvikle metoder for å dele oppdatert kartinfo om reinbeite, kartinfo som ennå ikke er registrert i Kilden. Også viktig for å etterleve PEFC-standardens kravpunkt 7 «Samiske rettigheter».