Har vi større furutrær enn svenskene?
Den nye, svenske rekordfurua på 37,8 meter er omgitt av et granbestand der mange trær er over 40 meter høge. Voksestedet i Værmland er kjent for sin gode bonitet, her vokser skogen svært godt. Marken inneholder mineralet hyperitt som gir svært god næring til vekstene. Så spørs det da om noen i Norge kan henvise til furuer som er høgere enn 37,8 meter. Norsk Ved tar gjerne imot tips, og det hadde jo vært hyggelig å slå svenskene!
Kr 6.000,- for å bytte parafinovn med vedovn
Endelig meddeler ENOVA at alle som søker om støtte til utskiftning av parafinovn vil få 6.000 kroner i støtte dersom de samtidig bytter til rentbrennende ildsted.
I år er støtten på kr 6000, I 2019 halveres den, og i 2020 vil det bli forbudt å fyre med miljøskadelig brensel. Om litt over to år blir oppvarming med fossilt brensel, som olje og parafin ulovlig. Å skifte til en miljøvennlig, rentbrennende ovn er bra for miljøet, økonomien og klimaet inne i de norske hjem.
Ildsteder som er produsert etter 1998 regnes som rentbrennende. Et rentbrennende ildsted har et dobbelt forbrenningssystem som omdanner gasser og partikler i røyken til varme, og det er her man sparer naturen for mye forurensing.
Strømløs høst for mange
Ikke bruk granved i åpen peis!
Kveldene begynner å bli både mørke og kalde. Da er det særdeles koselig å fyre opp i peisen. Men bruk for all del ikke granved i åpen peis. Da kan det lett sprute glødende kullbiter utover gulvet. Årsaken er de store kvaelommene i granvirket.
Gran er det treslaget vi har mest av her i landet, tilveksten utgjør ca. 50 % av samlet tilvekst. Resten er fordelt på ca. 25 % lauv og ca. 25 % furu. Mange vedkunder fortrekker bjørk, men gran er slett ikke noe dårlig treslag til fyring selv om granved inneholder 24 % mindre energi per volumenhet sammenlignet med bjørk. Treslaget er så absolutt aktuelt for oppvarming, spesielt høst og vår da det ikke er behov for så mye varme i ovnene. Granved egner seg også godt til opptenningsved siden treslaget raskt utvikler en del effekt. Men effektutviklingen reduseres raskere enn ved brenning av andre, hardere treslag som bjørk, ask, eik mfl og den er altså totalt mindre.
Når granved brenner, vil vi med jevne mellomrom høre små smell i ovnen. Dersom vi legger granved i en åpen peis, vil det lett sprute små glødende kullbiter utover gulvet. Årsaken er de store kvaelommene som vi finner i granved. Etter hvert som ilden varmer opp vedkubben, går disse over til gass. Og som noen kanskje husker fra fysikktimene så forteller en naturlov oss følgende: Når en væske går over til gass, da øker volumet. Hvis det er plass til slik økning da. Men inne i vedkubben er det absolutt ikke plass til volumøkning, derfor øker trykket i gassen vesentlig. Etter hvert som flammefronten brer seg innover mot gasslommen inne i vedkubben, reduseres tykkelsen på «treveggene» som holder gassen på plass. Til slutt blir veggene så tynne at de ikke klarer å stå imot trykket, veggene brister og vi får en liten eksplosjon idet gassen antennes. Glødende kullbiter fra kubben spruter utover. Da blir det raskt slutt på kosen foran peisen. Husk derfor å unngå granved når du fyrer i åpen peis, og bruk dette treslaget kun i lukkede ildsteder. I slike ildsteder er det riktig koselig å høre knitringen og småsmellene fra gasslommene som stadig antennes under fyringen.
Tid for vedbestilling
Greit med litt ved også om sommeren
Mange bruker deler av ferien på hytter i høgereliggende områder. Der kan kveldene ofte bli kjølige. Da er det herlig å tenne opp i peisen og nyte både synet og varmen fra flammene.
Hvem blir årets vedprodusent?
UTVELGELSE OG PREMIERING AV «ÅRETS VEDPRODUSENT 2017».
1. Medlemmer av Norsk Ved kan foreslå «Årets vedprodusent» blant medlemmer av Norsk Ved. Forslagene må begrunnes skriftlig. Det kreves ikke at begrunnelsene kun er knyttet til utdelingsåret. De foreslåtte kandidatene vurderes av en gruppe i Norsk Ved bestående av sekretær Susanne Fuglseth, daglig leder Rune Østgård og fagsjef Øyvind Stranna Larsen. Medlemmer av gruppa kan også på eget initiativ foreslå kandidater.
2. Ved utvelgelse av «Årets Vedprodusent 2017» kan det bl.a. legges vekt på en eller flere av følgende kriterier:
-meget god kundebetjening
-produksjon av mye kvalitetsved
-meget gode HMS-rutiner
-tiltak for å få flere kvinner inn i vednæringen
-nytenkning innen vednæringen. Eksempelvis kreative tekniske løsninger, nye omsetningsformer, nye markedsføringsløsninger med mer.
-effektiv bruk av det nye omsetningssystemet
-generelle tiltak til fremme av vednæringen. Eksempelvis mediekontakt, fagdager, publikumsdager med mer.
-hobbyprodusenter og næringsdrivende vedprodusenter med særlig stor interesse for ved
3. Forslag til «Årets Vedprodusent 2017″ må være skriftlig og mottatt Norsk Ved innen 1. oktober 2017. Enten som e- post til: post@norskved.no. Alternativt i brev til: Norsk Ved, Jegermovegen 1, 3570 Å. I tilllegg til navn på forslagstiller og kandidat ber vi også om adresser og telefonnr.
4. «Årets Vedprodusent 2017» tildeles diplom, og et gavekort på kr 10 000 i Felleskjøpet.
Mye av interesse for vedprodusentene på Elmia
SØKER
Norsk ved
ÅR
2014
BEVILGET BELØP
Kr 100 000,-