RESULTATER

Skoghåndboka har vært en institusjon i skogbruket i mange år, med sitt feltformat og innhold som favner det meste av informasjon som skogbrukere i privat og offentlig tjeneste for næringen har bruk for. I 2015 ble boka oppdatert og utgitt på nytt, etter en lengre hvile. Med bakgrunn i etterspørsel fra brukerne, har NORSKOG, i samarbeid med Det norske Skogselskap og Skogkurs, utredet hvordan håndboka kan revideres innholdsmessig og leveres på en moderne digital plattform.

Det er marginal økonomisk lønnsomhet for skogeier og entreprenører å drive taubaneskogbruket. Bratt og vanskelig terreng gjør at offentlige tilskudd må til for å stimulere til hogst. Kostnadsnivået fører imidlertid til innovasjon i bransjen, for å møte effektiviseringsbehovet. Dette prosjektet har sett på muligheten for en helt ny 3-punkts taubane, eller vinsj system, som en har kalt SatElite Skyline. En slik utvikling krever høyteknologisk kompetanse innen elektrifisering av maskiner, automatisering og programmering av styring, i tillegg å kunne fysikkens lover gjennom kyndig testing og måling av krefter som er annerledes enn konvensjonell taubane. Prosjektet ble initiert av selskapet En To Tre Teknikk as og gjennomført i nært samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter tiltaket, som belyser potensialet for økt effektivisering og derved bedre lønnsomhet og sikring av arbeidsplasser. Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer støtte til tiltak som bidrar til bedre miljø og sikkerhet i det operative skogbruket. Prosjektet har vist at automatisering kan ha en plass i dette driftssystemet, men at det kreves mer utvikling og testing.

I gamle Troms fylke er skogen overveiende bjørkeskog. Over 80 % er hogstmoden, og det er en oppfatning at store deler råtner pga. angrep av lauvmakk. Dette, kombinert med den økende interessen for skogsflis og biokull som energikilde, var noe av bakgrunnen for at Landbruk Nord i 2019 ønsket å kartlegge muligheten for økt hogst og avsetning på bjørkevirke.

Tilstanden for skogsbilveiene i deler av landet er varierende. En klassifisering i gamle Hedmark 2016 fant at snaut 20 % av veinettet må bygges om, og at dårlig bæreevne var årsaken i svært mange av tilfellene. Tradisjonell forsterkning, med påføring av mer masser fra toppen, fører til at kjørebanen blir smalere. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har i samarbeid med Løiten Almenning og produkteier Groundeco Norge testet og evaluert en forenklet metode for påsprøyting på skogsvei av en kjemikalieblanding tynnet ut i vann, for å øke bæreevnen i eksisterende masser. Prosjektpartnerne har her gått vitenskapelig til verks for å dokumentere effekten av merkevaren EcoX, som produktet vil bli markedsført som. Resultatene virker lovende.

HMS-tiltak i skogbruket er blant Verdiskapingsfondets satsingsområder. Skogbruket skal være en sikker arbeidsplass, og god opplæring er en del av dette. Fondet har her, i samarbeid med skognæringa, støttet Skogbrukets HMS-utvalg i en kartlegging av opplæringen i bruk av motorsag og ryddesag. Dokumentert opplæring i bruk av maskiner og redskap er et lovkrav, og skogbrukets sertifiseringsordning krever også at kompetansen er dekkende og på plass.

Rekruttering til skogbruket og skogutdanningen er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Skogbruket trenger dyktige fagfolk, i alle ledd. Fondet har her, i samarbeid med offentlige aktører, støttet Velg Skog Øst og Skogselskapet Hedmark i å utvikle et systematisk tilbud om jobbtrening for ungdom i skogbruk. Nesten 100 jenter og gutter har hatt praksis i ungskogpleie, og mange flere har fått erfaring med å søke jobb. Kursopplegg, instruktører og arbeidsledere er på plass. Fondet støtter en tidlig utviklingsdel. For at ikke videreføring skal være for avhengig av "pådrivere" som holder i trådene, bør en mer langsiktig finansiering på plass, og tilbudet integreres i formelle rekrutterings- sysselsettingsprogram.

Hogstsentreprenører opplever et kostnadspress, og oppdager at flere element bestemmer produktiviteten. Skogkurs og partnere har i dette prosjektet forsøkt å analysere hvordan håndtering av kort-tømmer og diameterspredning i bestand virker inn på maskinførernes tidsbruk. Korte stokklengder er oftere å se i kjøpers bestilling, enkelte drifter påstås å ha opptil 50 % av framkjørt volum i kort sortiment. En kan laste doble lengder, men dette medfører mer krankjøring. Entreprenører hos MEF Skog ønsket seg forskningsbasert viten om faktorenes påvirkning. Skogeierrepresentanter fra NORSKOG og NSF deltok i prosjektgruppa, og forskningen tok NIBIO seg av.

Tynning i skogbruket er omdiskutert. Det er mange meninger og hensyn å ta, før en beslutning kan fattes. Flere prosjekt har tidligere vurdert skogskader etter tynning og økonomien. Skogkurs, i samarbeid med entreprenører, har i dette prosjektet laget en tynningsnorm og vurdert og tilpasset til norske forhold, et dataprogram som gir hogstmaskinfører en kontinuerlig oppdatering på tynningsstyrken. Et slikt verktøy, mener prosjektet, kan bidra til at entreprenørene lettere ansetter lærlinger til tynningslag.

Norges Skogeierforbund og NORSKOG tok i sammen med trenæringen et bransjeinitiativ for å øke allmenhetens bevissthet om forvaltning av skog og bruk av tre som en del av løsningen på klimautfordringen. Målet er å spre kunnskap og bedre næringens omdømme. Plattformen www.tenktre.no er hovedsatsingen i å kommunisere budskapet ut, og utstrakt bruk av sosiale media, arrangement og historiefortellinger om tradisjonelt og innovativt bruk av tre, tenker en vil ha effekt. Den brede forankringen er en viktig grunn til at Skogbrukets verdiskapingsfond støtter dette informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Næringen ønsker å nå ut til folk flest med sitt budskap, i et medielandskap der flere aktører og interesser kjemper om plass til å fortelle sine historier.

Spesielt den tunge fysiske belastningen på skogsarbeiderne ved taubanedrift, har bidratt til at hjulgående maskiner har tatt over noe av hogsten i det bratte terrenget. Dette prosjektet initiert og gjennomført av Rørvik Taubanedrift AS har prøvd ut en type fibertau for erstatning for ståltau, for å bedre både produktivitet og ergonomi ved driftssystemet. Utfordringen er den lavere slitestyrken sammenlignet med tyngre ståltau. Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer støtte til tiltak som bidrar til bedre HMS i det operative skogbruket. Prosjektet har vist at fibertau har en plass i dette driftssystemet, men at det kreves mer utvikling og testing. Forsøkene er banebrytende og forsker Halvor Torgersen og entreprenør Vidar Rørvik vil formidle funn i fagtidsskrift både i Norge og internasjonalt.

Det har vist seg vanskelig å gjøre skogsdrift i taubaneterreng økonomisk lønnsom for skogeier samtidig som entreprenørbransjen finner disse områdene tilstrekkelig attraktive. Dette prosjektet bidrar til mer effektivt uttak av skogsvirke i slike bratte lier. Owren AS har i samarbeid med taubaneentreprenør utviklet en ny 450 kabelkran. Det teleskopiske tårnet gjør den fleksibel, og kapasiteten er høy, med økt trommelfart og stor rekkevidde. Prosjektet treffer Verdiskapingsfondets prioriterte områder, ved at det bidrar til å sikre arbeidsplasser og lønnsomt skogbruk i områder det er forventet at deler at det økte tømmerkvantumet i Norge fremover må komme.

NORSKOG og Skogkurs har videreutvikle applikasjonen iSkogen, og gjør den tilgjengelig på smarttelefoner som også bruker Android teknologi. Appen har fått en "face-lift" og forhåpentligvis blitt et nyttig verktøy for formidling av utvalgt skogrelatert informasjon. Den er enkelt å bruke, tilpasset både studenter, skogeiere, andre skogbrukere og skogbruksinteresserte sine behov. Verktøyet for skog- og tremåling er fortsatt viktig og forbedret, bl.a. med høydemåler og relaskop, og funksjoner for volumberegning. I og med det bredt anlagte bransjeprosjektet, har Verdiskapingsfondet støttet prosjektet med ca 80 % av godkjente kostnader.

Maskinentreprenørenes forbund (MEF) fikk i 2017 tilskudd fra Skogbrukets verdiskapingsfond for å utvikle et digitalt verktøy for mer effektiv skogsdrift og tømmerflyt. I sammen med partnerne NIBIO, Skog-Data, Skogkurs og FeltGis, har de så langt lykkes bra. Databasen har fått navnet SilviSmart. Dataløsningen (1) mottar data fra hogstmaskiner og lagrer disse på sikkert hvis, (2) gir mulighet for innsyn i data, (3) kan sende enkle rapporter videre til spesifisert sted/mottaker, f.eks. skogeier, og (4) legger til rette for videre analyse av data. Løsningen er del av et internasjonalt system, og fungerer for forskjellige systemer for analyse og rapportering til oppdragsgiver og Skog-Data og skal kunne overføre data til forskningen.

Skogkurs og MEF Skog fikk våren 2020 et rammetilskudd fra Skogbrukets Verdiskapingsfond for å utvikle og tilby målrettede kompetansetilbud til permitterte lærlinger under koronapandemien. Det ble utviklet en studieplan og noe nytt kursmateriell. Fagtema var tilpasset læreplan i skogfaget VG3. Som en konsekvens av at færre lærlinger enn fryktet måtte permitteres, og permitteringstiden ble relativt kort for de fleste, ble noen kurstema droppet. Gjennomføringen ble rimeligere enn antatt. Prosjektet har høstet verdifull erfaring med kurshold på en fullt ut nettbasert plattform, og har et kursopplegg klart til senere bruk.

Skogkurs har på oppdrag fra Skogbrukets HMS-utvalg produsert åtte instruktive videoklipp, som tar for seg de mest risikofylte arbeidsoperasjonene ved bruk av motorsag. Klippene er krydret med lyd, tale og animasjoner, og gjort lett tilgjengelig bl.a. via YouTube, som er den desidert mest besøkte plattformen for nettbaserte læremidler av denne typen. Målet er å bidra til færre ulykker og bedre arbeidsmiljø.

Prosjektet DRONE-REG har studert nye anvendelser for generering og behandling av data for beslutningsstøtte i skogbruket basert på data fra droner. Med utgangspunkt i dronebilder fant prosjektet at en kan estimere sentrale tilstandsvariabler i ungskog med vesentlig bedre presisjon enn ved bruk av data fra flybåren laserskanning. Samtidig kan tidsforbruket knyttet til datafangst i ungskogfelt reduseres med opptil 50 prosent sammenlignet med tradisjonelle målinger i felt. Resultatene er svært godt nytt for skogbruket. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom NIBIO, Glommen Mjøsen Skog, Fylkesmannen i Innlandet og skogeier Romedal og Stange allmenning. Skogbrukets verdiskapingsfond støttet prosjektet tilsvarende ca 50 % av kostnadene.

Automatiserte metoder for å analysere og sammenstille skogdata og andre naturressursdata for ulike formål er fortsatt i en tidlig fase, men brer om seg. Årsaken er hovedsakelig kostnadsbesparelse innen datainnhenting og tolkning. Allskog gjennomfører prosjektet BRASKOG, som utvikler og tester automatisert skogbestandkartlegging basert på fjernmålte satellitt- og laserdata. Kjernen i prosjektideen er anvendelse av en gren innen kunstig intelligens, «deep learning» eller «deep convolutional neural networks (CNN). Dette er den mest kraftfulle tilgjengelige metoden for bildetolkning. Prosjektet handler om å få trent en algoritme, tilgjengeliggjøring av «fasit data», selve treningen og en valideringsfase hvor man vurderer resultatet og behov for eventuelt ytterligere trening. Verdiskapingsfondet støtter prosjektet, i sammen med Innovasjon Norge.

Norges Skogeierforbund og NORSKOG, i samarbeid med NIBIO, har utarbeidet en strategi for produksjonsforskning for skogbruket frem mot 2030. Prosjektet har kartlagt behovet for økt fokus på skogproduksjon. Prosjektgruppa har innhentet informasjon om finansieringsbehov, områder aktuelle for forskningsprosjekter og prioritering av disse. Det er pekt på svakheter med dagens finansieringsmodell for den grunnleggende produksjonsforskningen. Kunnskapshull som ble avdekket i prosjekt «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» ble implementert i arbeidet.

Glommen Mjøsen Skog, Allskog og Nortømmer har gjennom et prosjekt støttet av Skogbrukets Verdiskapningsfond etablert en standard infrastruktur for data fra hogstmaskin inn til VirkesHandel. Prosjektet er gjort i samarbeid med Skog-Data og FeltGIS. Ny infrastruktur muliggjør at styringsdata fra produksjon og framkjøring kommer løpende slik at entreprenør og salgsorganisasjon har styringsdata i den operative logistikken fra skog til industri.

Tilgjengelig hogstmoden skog i bratt terreng er økende, og det er derfor et behov for å bringe kunnskap om helhetlig planlegging av infrastruktur og driftsformer tilbake på dagsordenen. I prosjektet «Veiplanlegging i bratt terreng med fokus på tilpasning til egnet driftsteknikk», har Skogkurs i samarbeid med flere aktører samlet digitale verktøy, litteratur om tømmerdrift i bratt terreng, veibygging og naturfare med mål om å bygge et kurs for veiplanlegging i bratt terreng. Kurset påpeker viktigheten av å tenke helhetlig med hensyn på driftsformer og infrastruktur.

Rekruttering til skogbruksutdanning er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Skogbruket trenger dyktige fagfolk, både i den operasjonelle drift, og innen forvaltning og utvikling. En har i dette prosjektet støttet Velg Skog sin sterke markedsføring av skogbruksskolene, høgskolen i Innlandet avdeling Evenstad og NMBU på Ås, gjennom innkjøp av artikler som profilerer utdanningsmulighetene. Elever, studenter, lærer, instruktører og skogselskapene, og mange andre, har tatt i bruk plagg og annet utstyr. Produktene kan kjøpes på i Velg Skog sin nettbutikk.

Norsk Biokull AS, eiet av Berit Øyen og Nils Rustad, i likhet med flere andre aktører, utvikler biokull av bjørk gjennom pyrolyseteknologi. Høyverdig pyrolyse kan danne kjemikalier til bruk i legemidler, i tillegg til kull for tilsetning i forproduksjon og jordforbedringsmiddel. De Elverum-baserte eierne sitt mål på litt sikt er å etablere en klynge med råvareleverandører, produsenter og kunder i regionen. I prosjektet har en utviklet to pyrolysekjeler, prototype for testing og modifisering. Selskapet har kontakt med markedet, og det foreligger planer for oppskalering. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond. Innovasjon Norge har bidratt med støtte, i tillegg til et regionalt fond.

Fordi avvirkingskostnaden utgjør en stor andel av de totale kostnadene i verdikjeden, er det svært viktig at aktørene på alle nivå kjenner kostnadsdrivere. Denne kunnskapen er grunnleggende i jakten på å spare kostnader og øke verdiskapingen. Dette er bakgrunnen for prosjektet Opplæringspakke i kostnadskalkulasjon av skogsdrifter. Eier av prosjektet har vært Skogkurs (Skogbrukets Kursinstitutt) i nært samarbeid med MEF avdeling Skog, Viken Skog, Allskog (første del av prosjektet) Nortømmer (siste del av prosjektet) og NIBIO. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond på kr 300.000. I tillegg har næringen og NIBIO gått inn med betydelig egeninnsats.

Ideen bak prosjektet var om mulig å integrere et utdanningsløp på bachelor-nivå som gir veiplanleggerkompetanse, og etablere tilbud om kompetansepåbygging og etter- og videreutdanning for planleggere. NMBU og INN-campus Evenstad er med utgangspunkt i eksisterende studieplaner og fasiliteter, de mest aktuelle studiestedene. Prosjektet lyktes i å sette sammen et studieløp på bachelornivå. Det ble også skissert et etterutdanningsløp. Men, da Høgskolen Innlandet (INN) har redusert fokuset på veifagene, har Skogkurs, parallelt med prosjektet, rigget et utdanningsløp for nye veiplanleggere. Etterutdanningsløpet er kursbasert og består av samlinger og egenstudie, samt en stor hjemmeoppgave.

Energigården har sammen med nærings- og forskningsinstitusjoner laget en oversikt over klimatiltak i skogbruket vurdert opp om tiltakets lønnsomhet. En beskrivelse av hvordan tiltakene bør gjennomføres for høyest mulig klimanytte er utarbeidet. Med utgangspunkt i data fra en skogbruksplan er det presentert en beregning over opptak og lagring av karbondioksid i biomassen, og substitusjonseffekter av trelast og bioenergi.

Prosjektet har vist at skogbruket kan bli en tilnærmet fossilfri næring ved å ta i bruk avansert biodrivstoff innenfor standarden EN 15940. Teknisk sett har biodrivstoffet fungert identisk med fossilt drivstoff. Biodrivstoffet er dyrere enn fossildiesel, en merkostnad på 2-5 kr/l.

Markfuktighetskart viser hvor det er fare for sporskader og er et effektivt hjelpemiddel for å hindre sporskader, samt påfølgende erosjon og forringing av vannkvalitet.

Skogkurs fikk i 2016 et tilskudd på kr 100.000 fra Skogbrukets Verdiskapingsfond til prosjektet «Kundetilfredshetsundersøkelse (KTI) for entreprenører».

Denne rapporten er sluttrapportering av prosjektet Skogkulturøkonomi. Prosjektet er gjennomført av NORSKOG og Skogkurs i samarbeid. NORSKOG har hatt ansvar for problemdefinisjon, økonomiske modeller og utprøving. Skogkurs har hatt ansvar for programmering og utvikling av kalkulatorene. Som følge av at vi i løpet av prosjektperioden fikk en endring i skattereglene for mindre skogeiere, fikk vi aksept for å utvide prosjektperioden for å kunne lage en kalkulator tilpasset disse skogeieres situasjon.

SR16 er et skogressurskart utviklet og publisert av NIBIO. Det er tenkt som et supplement til alleredeeksisterende ressurskart i skogbruket med kvalitet og romlig oppløsning mellom tradisjonelle takster og regionale oversikter fra Landskogtakseringen.

Bakgrunnen for reisen var et ønske fra HMS- utvalget å få kunnskap om hvordan opplæringen i bruk av motorsag blir gjennomført og praktisert i Sverige. Målet med studieturen var å få kunnskap om erfaringene fra Sverige og innholdet av sikkerhetsopplæringen. Og eventuelt om dette kan overføres til norske forhold.

Prosjektet VSYS Virkeshandel skal sørge for at verdikjeden fra skogen har et moderne og kostnadseffektivt system for kjøp og salg av skogsvirke – fra stubbe til industri. I prosjektet ble «den elektroniske motorveien» skapt og selve virkeshandelen ble modulisert.

Prosjektet er viktig fordi kvaliteten på målepunktet må forbedres gjennom mer tidsriktig og brukervennlig datafangst. Samtidig kan administrativt etterarbeid da reduseres. Får man til det vil dette understøtte virksomhetens lønnsomhet og arbeidsmiljø fordi arbeidsdagen for den enkelte operatør forenkles og meldingsflyten standardiseres.

Mjøsen Skog har i perioden høsten 2017 til desember 2018 gjennomført dette prosjektet i samarbeid med stiftelsen Lillehammer Museum. Prosjektideen ble til etter samtaler med ansatte og ledelse på Maihaugen, som er distriktets største museum, og en av Norges mest besøkte turistattraksjoner.

Denne rapporten avslutter prosjektet «Skånsomme lassbærere for bæresvak mark». Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NORSKOG og NIBIO, der NORSKOG har hatt prosjektlederansvaret. Arbeidet er finansiert av Stiftelsen Skogbrukets verdiskapingsfond, i tillegg til egenandel fra NIBIO og NORSKOG

Nordmenn er jevnt over positive til norsk skogbruk. Det viser en undersøkelse av folks holdninger til næringen.

Prosjektet hadde mål om å utvikle en felles kommunikasjonsplattform for skogbruket gjennom informasjonsmateriell rundt skog og klima. På bakgrunn av dette har det blitt produsert et hefte og en serie faktaark som sammenstiller eksisterende kunnskap om skogens rolle i klimasammenheng.

Målet med prosjeket har vært å utvikle skogeierrettede tiltak og kommunikasjonmodeller/verktøy for å øke skogaktiviteten, verdiskapingen og sysselsettingen i kystskogbruket.

Bakgrunn for prosjektene var at søkningen til skogfagene til var kritisk lav på NMBU og de regionale høyskolene. Skognæringen og forvaltningen var redd for at dette kunne resultere i mangel på kompetent arbeidskraft i skogbruket i nær fremtid. Næringen ønsket med dette å å samordne et aktiv og målrettet rekrutteringsarbeid.

Dette prosjektet er gjennomført av Foran Norge i samarbeid med Tretorget. Prosjektet har utgangspunkt i utfordringer som er i marked og produksjon av skogbruksplaner i Norge, og ser på mulighetene for å bruk Lean-verktøy for å styrke produktivitet og lønnsomhet i denne virksomheten. Det er virksomheten til Foran Norge som aktør i dette markedet som er analysert.

Stipendordningen Velg Skog ble opprettet som ett av flere tiltak for å øke rekrutteringen til skogfagstudiene. Det har blitt delt ut stipender til førsteårsstudenter og til de beste mastergradsstudentene. Søkertallene til skogfaglig utdanning er økende.

Denne rapporten er en del av en forstudie som har som målsetting å beskrive innhold og legge til rette for produksjon av en dokumentar som beskriver skogens rolle i bio-økonomien og samtidig berøre skogbrukets bærekraftige forvaltning av sine ressurser. Forstudien er ledet av NORSKOG, som også står bak rapporten

Prosjektet «Utvikling av en markedsplattform for PEFC Norge» er gjennomført i regi av PEFC Norge i perioden januar - november 2017. Prosjektgruppa har bestått av Tone Haugen-Flermoe, Trefokus, Ole Bakke, Allskog, Thomas Husum, PEFC Norge og ekstern konsulent Ola Ronæss, OR Consulting. I tillegg har næringen og representanter fra verdikjeden og sluttbrukermarkedet bidratt i prosjektet gjennom workshop’s og en-til-en samtaler.

Vi har i denne rapporten sett på skogeiernes og andre aktører i næringen sine oppfatninger av forpliktende, eiendomsovergripende samarbeid om gjennomføring av skogbrukstiltak. Formelle skranker i lovverk og forvaltningspraksis for avtaleinngåelse og selskapsdannelse er kartlagt. Premisset er at eiendomsstrukturen er begrensende for økt aktivitet og optimal ressursutnyttelse, og påfører kostnader i verdikjeden.

Det nasjonale prosjektet Velg Skog, som ble etablert i 2011, ble i 2014 vedtatt videreført for tre nye år for perioden 2014-2017. Bakgrunnen for å videreføre det nasjonale prosjektet var at det fortsatt var et stort behov for å jobbe med rekruttering, omdømmebygging og kompetanse i skogbruket i Norge. Ett av suksesskriteriene for at Velg Skog har lykkes så langt er at det i tillegg til et nasjonalt prosjekt, er etablert regionale prosjekter

Nettkurset er laget ved Skogkurs på den digitale læringsplattformen Moodle. Det er lagt vekt på å gjøre den enkel å gjennomføre rent teknisk og pedagogisk, med stor bildebruk. Kurset er delt inn i tre deler som kursheftet, og deltakeren må gjennomføre del for del med besvarelse på oppgaver før man kan gå til neste del. Dette er gjort for å tvinge elevene gjennom hele stoffet. I tillegg får eleven tilsendt kurshefte og en kursinformasjon pr. post. Kurset avsluttes med en avslutningsoppgave på 6 spørsmål som blir evaluert og godkjent av Skogkurs før kursbevis utstedes

Skogsentreprenørene og deres ansatte er den gruppen aktører i norsk skogbruk som har størst innflytelse på hvordan skogbruket praktiseres og hvordan skogbildet formes. Skognæringen er avhengig av forutsigbarhet for avvirkningskapasitet og leveringsdyktighet, noe som forutsetter at entreprenørbedriftene er velfungerende, stabile, har god kompetanse og ledes på en profesjonell måte.

Den nasjonale tresatsingen har de siste årene fokusen på målgrupper i byggenæringen og aktuelle høyere læresteder tilknyttet denne, samt i prosjekter som Den nye Trealderen rettet mot ungdomstrinnet. I tillegg er det fokusert på skog gjennom Lære med skogen til ulike aldersgrupper .Kunnskapsdepartementet innfører nå valgfag i ungdomstrinnet i grunnskolen, 8-10 trinn. Gjennom det nye opplegget i grunnskolen gis det nå muligheter for å komme i et bedre inngrep med de yngre årsklassene.

Et av hjelpemidlene som nå er på veg inn i skoleverket er iPad. Denne teknologien er i ferd med å ta over for bærbare pc’er i mange sammenhenger. iPad gir helt nye muligheter for presentasjon av fagstoff med skreddersydde læremidler. Ny programvare gjør det mulig å lage pedagogisk gode og fleksible e-bøker. Denne type E-bøker: iBooks – kan distribueres gjennom Apple sitt system, eller via tjenester som Dropbox, Skydrive – noe som gjør oppdatering av innholdet svært enkelt.

Den nye, svenske rekordfurua på 37,8 meter er omgitt av et granbestand der mange trær er over 40 meter høge. Voksestedet i Værmland er kjent for sin gode bonitet, her vokser skogen svært godt. Marken inneholder mineralet hyperitt som gir svært god næring til vekstene. Så spørs det da om noen i Norge kan henvise til furuer som er høgere enn 37,8 meter. Norsk Ved tar gjerne imot tips, og det hadde jo vært hyggelig å slå svenskene!