RESULTATER

Resultater fra prosjekter fondet har gitt støtte til

 
  • Skogbruket i både Norge og Sverige er en viktig næring for overgangen til bioøkonomi. Grensen utgjør et hinder for fri bevegelse av arbeidskraft og for samarbeid og erfaringsutveksling. Dette kan dreie seg om gründere som jobber på begge sider av grensen, samarbeid mellom skoler og bedrifter, praksisplasser for studenter og midlertidig lærer- og elevutveksling over grensen for de naturlige bondeskolene. En felles utfordring er å gi skognæringen tilstrekkelig utdannet personell. Behovet for arbeidskraft finnes i de fleste utdanningsnivåer fra grunnskoleutdanning til universitetsutdanning.
  • SØKER
    Smart Carbon as
    RAPPORT
    Les full rapport
    Stange-baserte Smart Carbon AS har som målsetting å bidra til etablering av et pyrolyseanlegg med årsforbruk på minst 0,5 millioner m3 skogsvirke. En tenker seg en næringsklynge der bedriftene nyttiggjør seg av produkter og biprodukter fra andre bedrifter i klyngen. For å bedre kunne nå ut til aktuelle bedrifter og potensielle investorer, har selskapet i dette prosjektet konstruert et demo-anlegg, en "bord-modell", som viser prinsippene og funksjonaliteten til et fullverdig anlegg.
  • Norges Skogeierforbund og NORSKOG tok i sammen med trenæringen i 2019 et bransjeinitiativ for å øke allmenhetens bevissthet om forvaltning av skog og bruk av tre som en del av løsningen på klimautfordringen. Målet er å spre kunnskap og bedre næringens omdømme. Fase 2 er nå avsluttet, men skogeierorganisasjonene har bestemt at satsningen skal videreføres i alle fall ut 2023. Plattformen www.tenktre.no er fortsatt hovedsatsingen i å kommunisere budskapet. Evaluering underveis indikerer at mange fortsatt ikke kjenner til næringen og trebruk, men at stadig flere grupper nås. Medielandskapet er fortsatt preget av aktører med sine særinteresser, som kjemper om plassen til å fortelle sine historier. Den brede forankringen er en viktig grunn til at Skogbrukets verdiskapingsfond støtter dette informasjons- og kommunikasjonsarbeidet.
  • Interessen for planting av furu øker, og skognæringen ser effekten av å bruke genetisk foredlet plantemateriale. Skogfrøverket og Glommen-Mjøsen Skog etablerte i 2018 prosjektet «Bedre frø til furuskogbruket» for å både sikre tilgang på furufrø på kort og lang sikt, for å gi god veiledning om hvor dette frøet kan brukes, samt å utvikle et foredlingsprogram med mål om dekning av foredlet frø fra frøplantasjer innen rimelig tid. I tillegg til Skobrukets verdiskapingsfond, støttes prosjektet av Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.
  • Arbeidsmiljøloven og byggherreforskriften setter krav til byggherre og andre aktører i forbindelse med bygging eller ombygging av skogsbilveg. Under byggingen er veien å regne som en anleggsplass. Ved skogsveibygging har til nå pliktene som fremgår av forskriften, sjeldent blitt fulgt opp. Dette skyldes kanskje manglende innsikt i pliktene, da dette ikke er omtalt, hverken i landbruksveiforskriften eller i veinormalene. Skogbrukets kursinstitutt har, i samarbeid med veiplanleggere, Maskinentreprenørenes Forbund, Statsforvalterne m.fl., utviklet et kurs slik at det blir enklere for aktørene å følge loven. Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer å støtte opplæringstilbud som bidrar til bedre HMS i skognæringen.
  • Velg Skog er skognæringens felles satsning på rekruttering, og i dette prosjektet har Velg Skog i sammen med Skogselskapet og Skogkurs, kartlagt den generelle kunnskapen om utdanningene og jobbene i skogsektorene, blant ungdommen selv, rådgivere på skolene og foresatte. Velg Skog er blitt en merkevare som treffer godt både innenfor skogbruket og hos allmennheten. Prosjektet utfyller god andre prosjekt for bedre rekruttering, bl.a. bransjeprosjektet "Økt rekruttering og opplæring av elever og lærlinger ved bruk av ny teknologi og undervisningsmetoder". Dette konkluderte nettopp med at rådgivere på ungdomsskolene og karriereveiledere på videregående nivå må få større kunnskap om yrkene i skogbruket.
  • Droner blir stadig mer tilgjengelig. Teknologien åpner muligheten for god kommunikasjon mellom planleggere og operative aktører i skogbruket. Det er tidkrevende å gjennomføre markbefaringer, og i enkelte tilfeller vil en drone med HD kamera kunne gi både overblikk og bedre detaljerte bilder, der objekt er vanskelig tilgjengelig. Effektiviseringsgevinsten for skognæringen er åpenbar. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter denne teknologiutviklingen, og kompetanseheving blant skogbrukere i å ta den i bruk. Skogkurs og samarbeidspartnere har i dette prosjektet snekret og testet et pilotkurs, som kan bidra til økt bruk av drone for ulike behov i skogbruket.
  • SØKER
    Skogbranntroppene i Telemark
    RAPPORT
    Les full rapport
    Periodene med høy varme og lite nedbør vil komme hyppigere og vare lengre i tiden som kommer. Det øker risikoen for skogbranner, med fare også for liv og helse generelt. Det er bakgrunnen for at Skogbrukets verdiskapingsfond bevilget støtte til Skogbranntroppene i Telemark, et interkommunalt samarbeid, der skognæringen deltar i skogbrannreservestyrken. For å styrke beredskapen, ble det sendt to team til en internasjonal øvelse - Ground Fire Fighting i Hellas. Det blir mer aktuelt å samarbeide på tvers av landegrenser, og lære av hverandre. Spesielt har norsk skogbruk og brannvesen nytte av å få erfaring med mer intense branner. Det er sannsynlig at vi vil få behov for bistand fra andre land, og fra samarbeid med EU's beredskapsordning.
  • SØKER
    Ranum Skog og Hyttedrift
    RAPPORT
    Les full rapport
    Prosjektet går ut på å etablere tradisjonell foredlingskapasitet (høvleri og trelasttørke), for å utnytte bjørka i Nord-Troms bedre enn i dag. Mange mener det er store uutnyttede ressurser av «materialbjørk», som kan utnyttes som paneler og golvbord. Det meste av bjørketømmeret som avvirkes i dag nyttes til energiformål. Verdiskapingsfondet støtter her en etablerer, med tilgang til skog og gårds-sag, som vil øke verdiskapingen og etablere to-tre nye arbeidsplasser i Bardu knyttet til videreforedlingen. Selv om omfanget og utviklingsaspektet er noe begrenset, ønsker fondet å støtte skogbruket i regionen. Tiltak som fører til økt sysselsetting, er prioritert.
  • Sanking av podekvist og kongleprøver i toppen av stående trær er arbeidskrevende og risikofylt. Stiftelsen Skogfrøverket utfører slikt arbeid. Til nå har de manuelle operasjonene trukket store ressurser, og det er et mål å effektivisere arbeidet ved å utnytte ny teknologi. Bruk av drone har de siste par årene gjort sitt inntog i ulike deler av skogbruket. Verdiskapingsfondet støtter teknologiutviklingen. Dette prosjektet kan i tillegg føre til bedre sikkerhet for personellet.
  • Rekruttering til skogbruket og skogutdanningen er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Fondet har her gitt bidrag til Velg Skog og Maskinentreprenørene (MEF) som, i samarbeid med Naturbruksskolene, har gjennomført et bransjeprosjekt for å styrke opplæringen i skogbruksfaget. Velg Skog jobber med rekruttering, kompetanse og omdømmebygging for næringen, og finansieres av næringen selv og LMD. Velg Skog er blitt en merkevare som treffer godt både innenfor skogbruket og hos allmennheten.
  • I dette prosjektet har Skogkurs og samarbeidsparter laget en "veiledningspakke" for sikker opprydding i vindfall etter storm. Slik opprydning medfører stor fare for mannskapet som gjør jobben. Samtidig er det viktig å berge tømmerverdier, for skogeier og samfunnet. Mye av tømmeret bør tas ut tidlig slik at skadeområdene ikke blir yngleplass for granbarkbiller. Deler av Østlandet ble berørt senhøstes 2021, da ca 1,2 millioner kubikkmeter tømmer blåste overende. Les mer om prosjektet og se lenker til filmer som ble produsert.
  • I dette prosjektet har fagfolk hos Skogkurs bygget et nytt og utvidet kurs for utdanning av skogsveiplanleggere. Parallelt har åtte kursdeltakere seg dokumentert planleggerkompetanse. Skogbruksmyndigheten kan stille krav om formell kompetanse i planlegging og prosjektering av veianlegg det ytes statstilskudd til. Kravene til en veiplanlegger øker, bl.a. øker risikoen for skade som følge av klimaendring; flom og ras kan føre til alvorlige konsekvenser for folk, boligområder, viktig infrastruktur og miljø. Skognæringen ser at det er viktig å holde seg med et kompetansemiljø på opplæring i vei-fag, spesielt da den formelle utdanningen ved høyskole og universitet blir nedprioritert. Det er dokumentert et behov for et tjuetalls flere profesjonelle veiplanleggere, for å ta unna det som ventes komme av nybygging og ikke mist ombygging/oppgradering.
  • Skogeiere som planlegger hogst og annen aktivitet selv, og entreprenører som på vegne av skogeiere gjøre det samme, har behov for et funksjonelt og rimelig digitalt planleggingsverktøy, som er koplet til areal, skogressurs- og miljøinformasjon, som han visualiseres i kart. Kravene til dokumentasjon av hensyn og rasjonell drift, ved omsetning av sertifisert tømmer, blir strengere. Dette var bakgrunnen for at Skogbrukets verdiskapingsfond sommeren 2020 bestemte å støtte prosjektet. En har utforsket mulighetene for å ta i bruk åpent tilgjengelig og gratis GIS-programvare. Utvikling av hjelpemidler og metodikk som bidrar til bedre skogbruk, er viktig for Verdiskapingsfondet. Skogkurs i sammen med flere hogstentreprenører som ikke er fast tilknyttet en tømmeromsetter, har deltatt i utviklingen. Hovedkonklusjonen er at etablerings- og vedlikeholdskostnaden ved GIS-systemet høy sammenlignet med nytten. For en entreprenør eller skogeier å ta bruk løsningen, kreves digital kompetanse over gjennomsnittet.
  • SØKER
    Halo SB AS
    RAPPORT
    Les full rapport
    Periodene med høy varme og lite nedbør vil komme hyppigere og vare lengre i tiden som kommer. Det øker risikoen for skogbranner med alvorlig utfall - for skogbruket og andre næringer, men også for liv og helse generelt. Det var bakgrunnen for at Skogbrukets verdiskapingsfond bevilget støtte til selskapet Halo SB as, som i samarbeid med Fritzøe Skoger i Vestfold og Telemark har utviklet brannvernutstyr for forebygging og bekjempelse av branner i vanskelig tilgjengelig terreng. Klimaendringene merkes i fylket og den store skogeiendommen har en del av skogen stående vanskelig tilgjengelig. Teknologiutviklingen kan bidra til tryggere arbeidsforhold for slukkemannskapene, og sikre verdier for skogeier og samfunnet. Innovasjon Norge støtter også opp om utviklingen.
  • Automatiserte metoder for å analysere og sammenstille skog- og andre naturressursdata for ulike formål har eksistert noen år. Det som driver utviklingen er potensiale for å spare kostnader innen datainnhenting og tolkning. Allskog SA har gjennomført fase 2 av prosjektet BRASKOG, som utvikler og tester automatisert skogbestandkartlegging basert på fjernmålte satellitt- og laserdata. En anvender kunstig intelligens, «deep learning» for bildetolkning. Prosjektet handler om å få trent algoritmer, tilgjengeliggjøring av «fasit data», selve treningen og validering. Fase 2 har vist at det fortsatt er et stykke igjen til kommersialisering av teknologien. Verdiskapingsfondet støtter prosjektet, det samme gjør Innovasjon Norge. Styret i fondet er opptatt av at teknologiutviklingen gjøres kjent for andre aktører bransjen.
  • Skogsveier er helt sentralt for å utnytte skogen som råstoff inn i det grønne skiftet. Skogeier står ofte overfor valget mellom å investere i ny vei eller kjøre skogsvirket ut i terrenget med lassbærer. Kompetanseheving i primærskogbruket er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder, og i dette prosjektet har Skogkurs, i sammen med Norges Skogeierforbund og skogeierandelslaget AT-skog, laget en omfattende digital veileder om veiøkonomi. Veilederen, med kalkulatorverktøy mm. linket opp, egner seg på nettbrett for digital lesning, og er derfor grei å bruk ute i felt. Den leder skogeier et langt stykke i retning av å kunne beslutte om videre veiplanlegging, men gir ikke nok til å lande en beslutning om bygging.
  • Markberedning er et godt dokumentert tiltak for å bedre foryngelsen etter hogst. Riktig utført markberedning sikrer overlevelse og bedrer tilveksten. Derfor støttet Verdiskapingfondet arbeidet med å oppdatere kunnskapen på området. Kompetanseheving i primærskogbruket er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. I dette prosjektet har Skogkurs, i sammen med representanter fra skogeierandelslag, skogsentreprenørene og offentlig skogforvaltning, laget en digital veiler og snekret er RECO-kurs (Rational Economic Cost Optimization) rettet mot entreprenører og skogsmaskinførere. Men som prosjektleder påpeker er det underveis satt skarpere søkelys på hvordan markberedning påvirker karbonbalansen i skogsjorda.
  • Rekruttering til skogbruket og skogutdanningen er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Fondet har her gitt bidrag til Velg Skog, som igjen hjelper Skogkurs finansielt med gjennomføringen av RECO-kurs (Rational Economic Cost Optimization) for lærlinger. Kursene har vært gratis for disse. RECO er rettet mot entreprenører og skogsmaskinførere, og fokuserer på effektiv og økonomisk kjøring og opparbeiding med minst mulig drivstofforbruk. Velg Skog jobber med rekruttering, kompetanse og omdømmebygging for næringen, og finansieres av næringen selv og LMD.
  • Det er negative konsekvenser ved gummigranulatet i kunstgressbaner. Gummien kommer på avveie i naturen, har lang nedbrytningstid og blir tatt opp i næringskjedene. Det er bakgrunnen for at Rogalandsbaserte Goe Produktions AS ønsker å utvikle granulat basert på skogsråstoff. Dette pilotprosjektet har produsert og testet biogranulat produsert av norsk bjørk på en kunstgressbane i Kristiansand. Foreløpige banetester gjennomført av FIFA Sportslab virker lovende. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter prosjektet, fordi det kan føre til verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på foredling av norsk tømmer.
  • Skoghåndboka har vært en institusjon i skogbruket i mange år, med sitt feltformat og innhold som favner det meste av informasjon som skogbrukere i privat og offentlig tjeneste for næringen har bruk for. I 2015 ble boka oppdatert og utgitt på nytt, etter en lengre hvile. Med bakgrunn i etterspørsel fra brukerne, har NORSKOG, i samarbeid med Det norske Skogselskap og Skogkurs, utredet hvordan håndboka kan revideres innholdsmessig og leveres på en moderne digital plattform.
  • SØKER
    En To Tre Teknikk as
    RAPPORT
    Les full rapport
    Det er marginal økonomisk lønnsomhet for skogeier og entreprenører å drive taubaneskogbruket. Bratt og vanskelig terreng gjør at offentlige tilskudd må til for å stimulere til hogst. Kostnadsnivået fører imidlertid til innovasjon i bransjen, for å møte effektiviseringsbehovet. Dette prosjektet har sett på muligheten for en helt ny 3-punkts taubane, eller vinsj system, som en har kalt SatElite Skyline. En slik utvikling krever høyteknologisk kompetanse innen elektrifisering av maskiner, automatisering og programmering av styring, i tillegg å kunne fysikkens lover gjennom kyndig testing og måling av krefter som er annerledes enn konvensjonell taubane. Prosjektet ble initiert av selskapet En To Tre Teknikk as og gjennomført i nært samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter tiltaket, som belyser potensialet for økt effektivisering og derved bedre lønnsomhet og sikring av arbeidsplasser. Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer støtte til tiltak som bidrar til bedre miljø og sikkerhet i det operative skogbruket. Prosjektet har vist at automatisering kan ha en plass i dette driftssystemet, men at det kreves mer utvikling og testing.
  • I gamle Troms fylke er skogen overveiende bjørkeskog. Over 80 % er hogstmoden, og det er en oppfatning at store deler råtner pga. angrep av lauvmakk. Dette, kombinert med den økende interessen for skogsflis og biokull som energikilde, var noe av bakgrunnen for at Landbruk Nord i 2019 ønsket å kartlegge muligheten for økt hogst og avsetning på bjørkevirke.
  • Tilstanden for skogsbilveiene i deler av landet er varierende. En klassifisering i gamle Hedmark 2016 fant at snaut 20 % av veinettet må bygges om, og at dårlig bæreevne var årsaken i svært mange av tilfellene. Tradisjonell forsterkning, med påføring av mer masser fra toppen, fører til at kjørebanen blir smalere. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har i samarbeid med Løiten Almenning og produkteier Groundeco Norge testet og evaluert en forenklet metode for påsprøyting på skogsvei av en kjemikalieblanding tynnet ut i vann, for å øke bæreevnen i eksisterende masser. Prosjektpartnerne har her gått vitenskapelig til verks for å dokumentere effekten av merkevaren EcoX, som produktet vil bli markedsført som. Resultatene virker lovende.
  • HMS-tiltak i skogbruket er blant Verdiskapingsfondets satsingsområder. Skogbruket skal være en sikker arbeidsplass, og god opplæring er en del av dette. Fondet har her, i samarbeid med skognæringa, støttet Skogbrukets HMS-utvalg i en kartlegging av opplæringen i bruk av motorsag og ryddesag. Dokumentert opplæring i bruk av maskiner og redskap er et lovkrav, og skogbrukets sertifiseringsordning krever også at kompetansen er dekkende og på plass.
  • Rekruttering til skogbruket og skogutdanningen er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Skogbruket trenger dyktige fagfolk, i alle ledd. Fondet har her, i samarbeid med offentlige aktører, støttet Velg Skog Øst og Skogselskapet Hedmark i å utvikle et systematisk tilbud om jobbtrening for ungdom i skogbruk. Nesten 100 jenter og gutter har hatt praksis i ungskogpleie, og mange flere har fått erfaring med å søke jobb. Kursopplegg, instruktører og arbeidsledere er på plass. Fondet støtter en tidlig utviklingsdel. For at ikke videreføring skal være for avhengig av "pådrivere" som holder i trådene, bør en mer langsiktig finansiering på plass, og tilbudet integreres i formelle rekrutterings- sysselsettingsprogram.
  • Hogstsentreprenører opplever et kostnadspress, og oppdager at flere element bestemmer produktiviteten. Skogkurs og partnere har i dette prosjektet forsøkt å analysere hvordan håndtering av kort-tømmer og diameterspredning i bestand virker inn på maskinførernes tidsbruk. Korte stokklengder er oftere å se i kjøpers bestilling, enkelte drifter påstås å ha opptil 50 % av framkjørt volum i kort sortiment. En kan laste doble lengder, men dette medfører mer krankjøring. Entreprenører hos MEF Skog ønsket seg forskningsbasert viten om faktorenes påvirkning. Skogeierrepresentanter fra NORSKOG og NSF deltok i prosjektgruppa, og forskningen tok NIBIO seg av.
  • Tynning i skogbruket er omdiskutert. Det er mange meninger og hensyn å ta, før en beslutning kan fattes. Flere prosjekt har tidligere vurdert skogskader etter tynning og økonomien. Skogkurs, i samarbeid med entreprenører, har i dette prosjektet laget en tynningsnorm og vurdert og tilpasset til norske forhold, et dataprogram som gir hogstmaskinfører en kontinuerlig oppdatering på tynningsstyrken. Et slikt verktøy, mener prosjektet, kan bidra til at entreprenørene lettere ansetter lærlinger til tynningslag.
  • Norges Skogeierforbund og NORSKOG tok i sammen med trenæringen et bransjeinitiativ for å øke allmenhetens bevissthet om forvaltning av skog og bruk av tre som en del av løsningen på klimautfordringen. Målet er å spre kunnskap og bedre næringens omdømme. Plattformen www.tenktre.no er hovedsatsingen i å kommunisere budskapet ut, og utstrakt bruk av sosiale media, arrangement og historiefortellinger om tradisjonelt og innovativt bruk av tre, tenker en vil ha effekt. Den brede forankringen er en viktig grunn til at Skogbrukets verdiskapingsfond støtter dette informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Næringen ønsker å nå ut til folk flest med sitt budskap, i et medielandskap der flere aktører og interesser kjemper om plass til å fortelle sine historier.
  • Spesielt den tunge fysiske belastningen på skogsarbeiderne ved taubanedrift, har bidratt til at hjulgående maskiner har tatt over noe av hogsten i det bratte terrenget. Dette prosjektet initiert og gjennomført av Rørvik Taubanedrift AS har prøvd ut en type fibertau for erstatning for ståltau, for å bedre både produktivitet og ergonomi ved driftssystemet. Utfordringen er den lavere slitestyrken sammenlignet med tyngre ståltau. Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer støtte til tiltak som bidrar til bedre HMS i det operative skogbruket. Prosjektet har vist at fibertau har en plass i dette driftssystemet, men at det kreves mer utvikling og testing. Forsøkene er banebrytende og forsker Halvor Torgersen og entreprenør Vidar Rørvik vil formidle funn i fagtidsskrift både i Norge og internasjonalt.
  • Det har vist seg vanskelig å gjøre skogsdrift i taubaneterreng økonomisk lønnsom for skogeier samtidig som entreprenørbransjen finner disse områdene tilstrekkelig attraktive. Dette prosjektet bidrar til mer effektivt uttak av skogsvirke i slike bratte lier. Owren AS har i samarbeid med taubaneentreprenør utviklet en ny 450 kabelkran. Det teleskopiske tårnet gjør den fleksibel, og kapasiteten er høy, med økt trommelfart og stor rekkevidde. Prosjektet treffer Verdiskapingsfondets prioriterte områder, ved at det bidrar til å sikre arbeidsplasser og lønnsomt skogbruk i områder det er forventet at deler at det økte tømmerkvantumet i Norge fremover må komme.
  • NORSKOG og Skogkurs har videreutvikle applikasjonen iSkogen, og gjør den tilgjengelig på smarttelefoner som også bruker Android teknologi. Appen har fått en "face-lift" og forhåpentligvis blitt et nyttig verktøy for formidling av utvalgt skogrelatert informasjon. Den er enkelt å bruke, tilpasset både studenter, skogeiere, andre skogbrukere og skogbruksinteresserte sine behov. Verktøyet for skog- og tremåling er fortsatt viktig og forbedret, bl.a. med høydemåler og relaskop, og funksjoner for volumberegning. I og med det bredt anlagte bransjeprosjektet, har Verdiskapingsfondet støttet prosjektet med ca 80 % av godkjente kostnader.
  • Maskinentreprenørenes forbund (MEF) fikk i 2017 tilskudd fra Skogbrukets verdiskapingsfond for å utvikle et digitalt verktøy for mer effektiv skogsdrift og tømmerflyt. I sammen med partnerne NIBIO, Skog-Data, Skogkurs og FeltGis, har de så langt lykkes bra. Databasen har fått navnet SilviSmart. Dataløsningen (1) mottar data fra hogstmaskiner og lagrer disse på sikkert hvis, (2) gir mulighet for innsyn i data, (3) kan sende enkle rapporter videre til spesifisert sted/mottaker, f.eks. skogeier, og (4) legger til rette for videre analyse av data. Løsningen er del av et internasjonalt system, og fungerer for forskjellige systemer for analyse og rapportering til oppdragsgiver og Skog-Data og skal kunne overføre data til forskningen.
  • Skogkurs og MEF Skog fikk våren 2020 et rammetilskudd fra Skogbrukets Verdiskapingsfond for å utvikle og tilby målrettede kompetansetilbud til permitterte lærlinger under koronapandemien. Det ble utviklet en studieplan og noe nytt kursmateriell. Fagtema var tilpasset læreplan i skogfaget VG3. Som en konsekvens av at færre lærlinger enn fryktet måtte permitteres, og permitteringstiden ble relativt kort for de fleste, ble noen kurstema droppet. Gjennomføringen ble rimeligere enn antatt. Prosjektet har høstet verdifull erfaring med kurshold på en fullt ut nettbasert plattform, og har et kursopplegg klart til senere bruk.
  • Skogkurs har på oppdrag fra Skogbrukets HMS-utvalg produsert åtte instruktive videoklipp, som tar for seg de mest risikofylte arbeidsoperasjonene ved bruk av motorsag. Klippene er krydret med lyd, tale og animasjoner, og gjort lett tilgjengelig bl.a. via YouTube, som er den desidert mest besøkte plattformen for nettbaserte læremidler av denne typen. Målet er å bidra til færre ulykker og bedre arbeidsmiljø.
  • Prosjektet DRONE-REG har studert nye anvendelser for generering og behandling av data for beslutningsstøtte i skogbruket basert på data fra droner. Med utgangspunkt i dronebilder fant prosjektet at en kan estimere sentrale tilstandsvariabler i ungskog med vesentlig bedre presisjon enn ved bruk av data fra flybåren laserskanning. Samtidig kan tidsforbruket knyttet til datafangst i ungskogfelt reduseres med opptil 50 prosent sammenlignet med tradisjonelle målinger i felt. Resultatene er svært godt nytt for skogbruket. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom NIBIO, Glommen Mjøsen Skog, Fylkesmannen i Innlandet og skogeier Romedal og Stange allmenning. Skogbrukets verdiskapingsfond støttet prosjektet tilsvarende ca 50 % av kostnadene.
  • Automatiserte metoder for å analysere og sammenstille skogdata og andre naturressursdata for ulike formål er fortsatt i en tidlig fase, men brer om seg. Årsaken er hovedsakelig kostnadsbesparelse innen datainnhenting og tolkning. Allskog gjennomfører prosjektet BRASKOG, som utvikler og tester automatisert skogbestandkartlegging basert på fjernmålte satellitt- og laserdata. Kjernen i prosjektideen er anvendelse av en gren innen kunstig intelligens, «deep learning» eller «deep convolutional neural networks (CNN). Dette er den mest kraftfulle tilgjengelige metoden for bildetolkning. Prosjektet handler om å få trent en algoritme, tilgjengeliggjøring av «fasit data», selve treningen og en valideringsfase hvor man vurderer resultatet og behov for eventuelt ytterligere trening. Verdiskapingsfondet støtter prosjektet, i sammen med Innovasjon Norge.
  • Norges Skogeierforbund og NORSKOG, i samarbeid med NIBIO, har utarbeidet en strategi for produksjonsforskning for skogbruket frem mot 2030. Prosjektet har kartlagt behovet for økt fokus på skogproduksjon. Prosjektgruppa har innhentet informasjon om finansieringsbehov, områder aktuelle for forskningsprosjekter og prioritering av disse. Det er pekt på svakheter med dagens finansieringsmodell for den grunnleggende produksjonsforskningen. Kunnskapshull som ble avdekket i prosjekt «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» ble implementert i arbeidet.
  • Glommen Mjøsen Skog, Allskog og Nortømmer har gjennom et prosjekt støttet av Skogbrukets Verdiskapningsfond etablert en standard infrastruktur for data fra hogstmaskin inn til VirkesHandel. Prosjektet er gjort i samarbeid med Skog-Data og FeltGIS. Ny infrastruktur muliggjør at styringsdata fra produksjon og framkjøring kommer løpende slik at entreprenør og salgsorganisasjon har styringsdata i den operative logistikken fra skog til industri.
  • Tilgjengelig hogstmoden skog i bratt terreng er økende, og det er derfor et behov for å bringe kunnskap om helhetlig planlegging av infrastruktur og driftsformer tilbake på dagsordenen. I prosjektet «Veiplanlegging i bratt terreng med fokus på tilpasning til egnet driftsteknikk», har Skogkurs i samarbeid med flere aktører samlet digitale verktøy, litteratur om tømmerdrift i bratt terreng, veibygging og naturfare med mål om å bygge et kurs for veiplanlegging i bratt terreng. Kurset påpeker viktigheten av å tenke helhetlig med hensyn på driftsformer og infrastruktur.
  • Rekruttering til skogbruksutdanning er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Skogbruket trenger dyktige fagfolk, både i den operasjonelle drift, og innen forvaltning og utvikling. En har i dette prosjektet støttet Velg Skog sin sterke markedsføring av skogbruksskolene, høgskolen i Innlandet avdeling Evenstad og NMBU på Ås, gjennom innkjøp av artikler som profilerer utdanningsmulighetene. Elever, studenter, lærer, instruktører og skogselskapene, og mange andre, har tatt i bruk plagg og annet utstyr. Produktene kan kjøpes på i Velg Skog sin nettbutikk.
  • Norsk Biokull AS, eiet av Berit Øyen og Nils Rustad, i likhet med flere andre aktører, utvikler biokull av bjørk gjennom pyrolyseteknologi. Høyverdig pyrolyse kan danne kjemikalier til bruk i legemidler, i tillegg til kull for tilsetning i forproduksjon og jordforbedringsmiddel. De Elverum-baserte eierne sitt mål på litt sikt er å etablere en klynge med råvareleverandører, produsenter og kunder i regionen. I prosjektet har en utviklet to pyrolysekjeler, prototype for testing og modifisering. Selskapet har kontakt med markedet, og det foreligger planer for oppskalering. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond. Innovasjon Norge har bidratt med støtte, i tillegg til et regionalt fond.
  • Fordi avvirkingskostnaden utgjør en stor andel av de totale kostnadene i verdikjeden, er det svært viktig at aktørene på alle nivå kjenner kostnadsdrivere. Denne kunnskapen er grunnleggende i jakten på å spare kostnader og øke verdiskapingen. Dette er bakgrunnen for prosjektet Opplæringspakke i kostnadskalkulasjon av skogsdrifter. Eier av prosjektet har vært Skogkurs (Skogbrukets Kursinstitutt) i nært samarbeid med MEF avdeling Skog, Viken Skog, Allskog (første del av prosjektet) Nortømmer (siste del av prosjektet) og NIBIO. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond på kr 300.000. I tillegg har næringen og NIBIO gått inn med betydelig egeninnsats.
  • Ideen bak prosjektet var om mulig å integrere et utdanningsløp på bachelor-nivå som gir veiplanleggerkompetanse, og etablere tilbud om kompetansepåbygging og etter- og videreutdanning for planleggere. NMBU og INN-campus Evenstad er med utgangspunkt i eksisterende studieplaner og fasiliteter, de mest aktuelle studiestedene. Prosjektet lyktes i å sette sammen et studieløp på bachelornivå. Det ble også skissert et etterutdanningsløp. Men, da Høgskolen Innlandet (INN) har redusert fokuset på veifagene, har Skogkurs, parallelt med prosjektet, rigget et utdanningsløp for nye veiplanleggere. Etterutdanningsløpet er kursbasert og består av samlinger og egenstudie, samt en stor hjemmeoppgave.
  • Energigården har sammen med nærings- og forskningsinstitusjoner laget en oversikt over klimatiltak i skogbruket vurdert opp om tiltakets lønnsomhet. En beskrivelse av hvordan tiltakene bør gjennomføres for høyest mulig klimanytte er utarbeidet. Med utgangspunkt i data fra en skogbruksplan er det presentert en beregning over opptak og lagring av karbondioksid i biomassen, og substitusjonseffekter av trelast og bioenergi.
  • Prosjektet har vist at skogbruket kan bli en tilnærmet fossilfri næring ved å ta i bruk avansert biodrivstoff innenfor standarden EN 15940. Teknisk sett har biodrivstoffet fungert identisk med fossilt drivstoff. Biodrivstoffet er dyrere enn fossildiesel, en merkostnad på 2-5 kr/l.
  • Markfuktighetskart viser hvor det er fare for sporskader og er et effektivt hjelpemiddel for å hindre sporskader, samt påfølgende erosjon og forringing av vannkvalitet.
  • Skogkurs fikk i 2016 et tilskudd på kr 100.000 fra Skogbrukets Verdiskapingsfond til prosjektet «Kundetilfredshetsundersøkelse (KTI) for entreprenører».
  • Denne rapporten er sluttrapportering av prosjektet Skogkulturøkonomi. Prosjektet er gjennomført av NORSKOG og Skogkurs i samarbeid. NORSKOG har hatt ansvar for problemdefinisjon, økonomiske modeller og utprøving. Skogkurs har hatt ansvar for programmering og utvikling av kalkulatorene. Som følge av at vi i løpet av prosjektperioden fikk en endring i skattereglene for mindre skogeiere, fikk vi aksept for å utvide prosjektperioden for å kunne lage en kalkulator tilpasset disse skogeieres situasjon.
  • SR16 er et skogressurskart utviklet og publisert av NIBIO. Det er tenkt som et supplement til alleredeeksisterende ressurskart i skogbruket med kvalitet og romlig oppløsning mellom tradisjonelle takster og regionale oversikter fra Landskogtakseringen.