Det er mye bratt og vanskelig terreng i Norge, spesielt på Vestlandet men også i dalstrøka i Innlandet, Viken, Telemark og Agder. Selv om det er kommet nye vinsjsystem for hogst i bratt terreng, mener mange at taubane fortsatt er i en særstilling der terrenget er bratt og ulendt. Pågående og planlagte investeringer i økt treforedlingskapasitet med sidestrømmer, fordrer en økning i tilgjengelig virkeskvantum fra dagens nivå, potensielt på flere millioner kubikkmeter. Noe av dette vil komme fra skog i taubaneterreng. I dette prosjektet har Kystskogbruket, bidratt til at lønnsomhetsvurderinger og kostnadskalkyler knyttet til taubanedrift blir mer forutsigbare, både for skogeierne, driftsplanleggerne, entreprenørene og offentlig forvaltning.

Fokuset på sporskader og forurensning fra skogsdrift har økt de siste årene. Det finnes noen tiltak som skogbruket kan iverksette raskt for å møte denne utviklingen. I dette prosjektet har NORSKOG kort oppsummert tidligere forskning og beskrevet teknologien, og hentet inn erfaringer fra entreprenører som har brukt eller bruker "miljøbelter". En ønsker å spre denne kunnskapen til andre entreprenører. Målet er å øke bruken av slike belter og dermed redusere omfanget av sporskader etter skogsdrift.

Det er grundig dokumentert at planteaktiviteten i deler av kystskogbruket er for lav til å være innenfor det vi forventer i et bærekraftig skogbruk. For å se nærmere på årsaksforhold og mulige tiltak for å bedre på dette har Norges skogeierforbund, AT Skog, Allskog, NIBIO og NORSKOG nylig gjennomført et prosjekt basert på spørreundersøkelser og intervju. NORSKOG tok rollen som prosjektleder og stod for den tekniske gjennomføringen av spørreundersøkelsene. Prosjektet viser at problemet er sammensatt. Det er ingen enkel quick-fix, men prosjektet peker likevel på konkrete tiltak som bør gjøres for å bedre situasjonen.

Skogbruket i både Norge og Sverige er en viktig næring for overgangen til bioøkonomi. Grensen utgjør et hinder for fri bevegelse av arbeidskraft og for samarbeid og erfaringsutveksling. Dette kan dreie seg om gründere som jobber på begge sider av grensen, samarbeid mellom skoler og bedrifter, praksisplasser for studenter og midlertidig lærer- og elevutveksling over grensen for de naturlige bondeskolene. En felles utfordring er å gi skognæringen tilstrekkelig utdannet personell. Behovet for arbeidskraft finnes i de fleste utdanningsnivåer fra grunnskoleutdanning til universitetsutdanning.

Stange-baserte Smart Carbon AS har som målsetting å bidra til etablering av et pyrolyseanlegg med årsforbruk på minst 0,5 millioner m3 skogsvirke. En tenker seg en næringsklynge der bedriftene nyttiggjør seg av produkter og biprodukter fra andre bedrifter i klyngen. For å bedre kunne nå ut til aktuelle bedrifter og potensielle investorer, har selskapet i dette prosjektet konstruert et demo-anlegg, en "bord-modell", som viser prinsippene og funksjonaliteten til et fullverdig anlegg.

Norges Skogeierforbund og NORSKOG tok i sammen med trenæringen i 2019 et bransjeinitiativ for å øke allmenhetens bevissthet om forvaltning av skog og bruk av tre som en del av løsningen på klimautfordringen. Målet er å spre kunnskap og bedre næringens omdømme. Fase 2 er nå avsluttet, men skogeierorganisasjonene har bestemt at satsningen skal videreføres i alle fall ut 2023. Plattformen www.tenktre.no er fortsatt hovedsatsingen i å kommunisere budskapet. Evaluering underveis indikerer at mange fortsatt ikke kjenner til næringen og trebruk, men at stadig flere grupper nås. Medielandskapet er fortsatt preget av aktører med sine særinteresser, som kjemper om plassen til å fortelle sine historier. Den brede forankringen er en viktig grunn til at Skogbrukets verdiskapingsfond støtter dette informasjons- og kommunikasjonsarbeidet.

Interessen for planting av furu øker, og skognæringen ser effekten av å bruke genetisk foredlet plantemateriale. Skogfrøverket og Glommen-Mjøsen Skog etablerte i 2018 prosjektet «Bedre frø til furuskogbruket» for å både sikre tilgang på furufrø på kort og lang sikt, for å gi god veiledning om hvor dette frøet kan brukes, samt å utvikle et foredlingsprogram med mål om dekning av foredlet frø fra frøplantasjer innen rimelig tid. I tillegg til Skobrukets verdiskapingsfond, støttes prosjektet av Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.

Arbeidsmiljøloven og byggherreforskriften setter krav til byggherre og andre aktører i forbindelse med bygging eller ombygging av skogsbilveg. Under byggingen er veien å regne som en anleggsplass. Ved skogsveibygging har til nå pliktene som fremgår av forskriften, sjeldent blitt fulgt opp. Dette skyldes kanskje manglende innsikt i pliktene, da dette ikke er omtalt, hverken i landbruksveiforskriften eller i veinormalene. Skogbrukets kursinstitutt har, i samarbeid med veiplanleggere, Maskinentreprenørenes Forbund, Statsforvalterne m.fl., utviklet et kurs slik at det blir enklere for aktørene å følge loven. Skogbrukets verdiskapingsfond prioriterer å støtte opplæringstilbud som bidrar til bedre HMS i skognæringen.

Velg Skog er skognæringens felles satsning på rekruttering, og i dette prosjektet har Velg Skog i sammen med Skogselskapet og Skogkurs, kartlagt den generelle kunnskapen om utdanningene og jobbene i skogsektorene, blant ungdommen selv, rådgivere på skolene og foresatte. Velg Skog er blitt en merkevare som treffer godt både innenfor skogbruket og hos allmennheten. Prosjektet utfyller god andre prosjekt for bedre rekruttering, bl.a. bransjeprosjektet "Økt rekruttering og opplæring av elever og lærlinger ved bruk av ny teknologi og undervisningsmetoder". Dette konkluderte nettopp med at rådgivere på ungdomsskolene og karriereveiledere på videregående nivå må få større kunnskap om yrkene i skogbruket.

Droner blir stadig mer tilgjengelig. Teknologien åpner muligheten for god kommunikasjon mellom planleggere og operative aktører i skogbruket. Det er tidkrevende å gjennomføre markbefaringer, og i enkelte tilfeller vil en drone med HD kamera kunne gi både overblikk og bedre detaljerte bilder, der objekt er vanskelig tilgjengelig. Effektiviseringsgevinsten for skognæringen er åpenbar. Skogbrukets verdiskapingsfond støtter denne teknologiutviklingen, og kompetanseheving blant skogbrukere i å ta den i bruk. Skogkurs og samarbeidspartnere har i dette prosjektet snekret og testet et pilotkurs, som kan bidra til økt bruk av drone for ulike behov i skogbruket.

Periodene med høy varme og lite nedbør vil komme hyppigere og vare lengre i tiden som kommer. Det øker risikoen for skogbranner, med fare også for liv og helse generelt. Det er bakgrunnen for at Skogbrukets verdiskapingsfond bevilget støtte til Skogbranntroppene i Telemark, et interkommunalt samarbeid, der skognæringen deltar i skogbrannreservestyrken. For å styrke beredskapen, ble det sendt to team til en internasjonal øvelse - Ground Fire Fighting i Hellas. Det blir mer aktuelt å samarbeide på tvers av landegrenser, og lære av hverandre. Spesielt har norsk skogbruk og brannvesen nytte av å få erfaring med mer intense branner. Det er sannsynlig at vi vil få behov for bistand fra andre land, og fra samarbeid med EU's beredskapsordning.

Prosjektet går ut på å etablere tradisjonell foredlingskapasitet (høvleri og trelasttørke), for å utnytte bjørka i Nord-Troms bedre enn i dag. Mange mener det er store uutnyttede ressurser av «materialbjørk», som kan utnyttes som paneler og golvbord. Det meste av bjørketømmeret som avvirkes i dag nyttes til energiformål. Verdiskapingsfondet støtter her en etablerer, med tilgang til skog og gårds-sag, som vil øke verdiskapingen og etablere to-tre nye arbeidsplasser i Bardu knyttet til videreforedlingen. Selv om omfanget og utviklingsaspektet er noe begrenset, ønsker fondet å støtte skogbruket i regionen. Tiltak som fører til økt sysselsetting, er prioritert.

Sanking av podekvist og kongleprøver i toppen av stående trær er arbeidskrevende og risikofylt. Stiftelsen Skogfrøverket utfører slikt arbeid. Til nå har de manuelle operasjonene trukket store ressurser, og det er et mål å effektivisere arbeidet ved å utnytte ny teknologi. Bruk av drone har de siste par årene gjort sitt inntog i ulike deler av skogbruket. Verdiskapingsfondet støtter teknologiutviklingen. Dette prosjektet kan i tillegg føre til bedre sikkerhet for personellet.

Rekruttering til skogbruket og skogutdanningen er et av Verdiskapingsfondet sine satsingsområder. Fondet har her gitt bidrag til Velg Skog og Maskinentreprenørene (MEF) som, i samarbeid med Naturbruksskolene, har gjennomført et bransjeprosjekt for å styrke opplæringen i skogbruksfaget. Velg Skog jobber med rekruttering, kompetanse og omdømmebygging for næringen, og finansieres av næringen selv og LMD. Velg Skog er blitt en merkevare som treffer godt både innenfor skogbruket og hos allmennheten.

I dette prosjektet har Skogkurs og samarbeidsparter laget en "veiledningspakke" for sikker opprydding i vindfall etter storm. Slik opprydning medfører stor fare for mannskapet som gjør jobben. Samtidig er det viktig å berge tømmerverdier, for skogeier og samfunnet. Mye av tømmeret bør tas ut tidlig slik at skadeområdene ikke blir yngleplass for granbarkbiller. Deler av Østlandet ble berørt senhøstes 2021, da ca 1,2 millioner kubikkmeter tømmer blåste overende. Les mer om prosjektet og se lenker til filmer som ble produsert.